Forskning tett på arbeidslivet

Høyskolebegrepet er borte fra logoen til Kristiania, og med det også assosiasjonen til at Kristiania først og fremst er en utdanningsinstitusjon på bachelor- og mastergradsnivå.

 – Fokuset på utdanningene og studentene våre blir selvsagt ikke borte selv om vi nå rigger oss mot å bli et arbeidslivsuniversitet, der forskning og kunnskapsutvikling av høy internasjonal kvalitet blir mer og mer viktig. Men når vi øker kvaliteten på forskningen vår og bruker denne aktivt i undervisningen, vil også våre bachelor- og mastergradsstudier styrke seg. Det hever kvaliteten i hele kunnskapskjeden, forklarer Johansen Meza.

Kvalitet og kvantitet 

At Kristiania har tatt nye steg mot å bli en forskningsinstitusjon å regne med, kommer tydelig fram når man ser på oversikten over volumet av vitenskapelig publisering og publiseringspoeng de siste årene. Fra 2018 til 2021 har Kristiania hatt en økning på 44 prosent i antall oppnådde publiseringspoeng. Rundt halvparten av den vitenskapelige produksjonen skjer i samarbeid med utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner.

 – Internasjonalisering som inkluderer både forskning, publisering og utdanning er et satsingsområde for Kristiania. Slike samarbeid begynner ofte med faglige kontakter på tvers av universiteter og høyskoler i ulike land, gjerne gjennom et forskningsprosjekt eller annen type faglig samarbeid. Deretter kan man få til utvekslingsopphold for studenter ved disse lærestedene. Forskning og utdanning er et økosystem som henger tett sammen og vi er opptatt av å få til gode, internasjonale koblinger, sier Meza. 

Et annet mål på forskningskvaliteten ved Kristiania er å se hvordan ulike forskere kommer ut på internasjonale forskerrangeringer. En av de mest kjente av disse er universitetet i Stanfords eksklusive liste “World Ranknig Of Scientists.” Her har Stanford rangert over åtte millioner forskere verden over, basert på hvor mye de er sitert og har publisert. Kristiania har seks forskere som er rangert blant topp to prosent av alle verdens forskere, ifølge denne listen.  En av dem er Göran Svensson ved School of Communication, Leadership and Marketing. Han forsker blant annet på bærekraft og har sammen med flere forskere sett på hva som kjennetegner bedrifter som er gode på dette feltet.

– De bedriftene som er gode har satset på bærekraft i lang tid og hatt mange ulike tiltak. Fokuset på bærekraft er drevet av ledelsen i bedriftene og de har satset på dette selv om det ikke var lønnsomt i starten, sier Svensson.

En annen Kristiania-forsker som er inne på denne eksklusive listen er professor Andrea Arcuri ved School of Economics, Innovation and Technology. Han ble tildelt 20 millioner kroner av det europeiske forskningsrådet i 2019 for å bygge opp en forskningsgruppe rundt automatisert programvaretesing og sikker programvare. 

Jeg utvikler teknologier fra kunstig intelligensområdet til å teste slik programvare. Vi håper at arbeidet vil legge grunnlaget for testsystemer som kan lære og automatisk tilpasse seg typer av programvare som i dag ikke vil kunne ha slike automatiske løsninger, sier Arcuri.

En forskningsfamilie

Den aller mest siterte forskeren ved Kristiania er Adnan Kisa ved School of Health Sciences. Bare i 2022 har han bidratt i 18 artikler i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet. I snart 30 år har han vært involvert i studier som myndigheter mange steder i verden legger til grunn for sine helsebudsjetter, og siden 2018 har han vært professor i helsepolitikk og økonomi ved Kristiania. I tillegg er han tilknyttet to universiteter i USA, flere vitenskapelige styrer og Verdens Helseorganisasjon (WHO).  

– Når myndighetene skal ta avgjørelser om hvilken medisinsk behandling helsetjenesten skal tilby, må de gjøre mange vurderinger. Én av dem er kostnaden av behandlingen opp mot forlenget levetid og livskvalitet hos pasientene. Kvaliteten på medisiner er en annen viktig faktor: hvor stor positiv effekt man kan få for hver krone, sier Kisa.

Med sin kompetanse og bakgrunn kunne Kisa jobbet ved noen av de mest prestisjefylte universitetene i verden. Men valget falt til slutt på Kristiania, etter å ha jobbet to år ved Universitetet i Oslo da han først kom til Norge. Men hvorfor Kristiania?

– Jeg har jobbet ved flere universiteter ulike steder i verden og besøkt utallige som gjesteforeleser. Felles for dem er at de som regel er svært hierarkisk organisert, med stor avstand mellom ulike deler av organisasjonen.

Det er en styrke for organisasjonen og jeg trives svært godt i en slik åpen og raus kultur, sier Kisa.  

Et annet moment Kisa legger vekt på er viljen til og ambisjonen om å koble forskning og undervisning tett sammen.

– Ved Kristiania er man opptatt av at det som vitenskapelige ansatte forsker på, også skal forplante seg ned i undervisningen og det studentene lærer. Forskning og undervisning er integrert, og det øker verdien både av forskningen og studiene ved Kristiania, mener Kisa. Forskningsprosjekter i tett samarbeid med næringslivet er også noe Kisa løfter fram som unike kvaliteter ved Kristiania:

– Viljen til å koble vitenskapelige ressurser og arbeidskraft på erfaringer fra industrien og næringslivet imponerer meg, sier han.

Doktorgradsprogrammer 

Et helt sentralt element i Kristianias universitetsreise er utvikling av doktorgradsprogrammer. I desember 2021 fikk høyskolen akkreditering av to doktorgradsprogram: Ett i anvendt informasjonsteknologi og et annet i kommunikasjon og ledelse.  

 – Kristiania kunne designe to doktorgradsprogrammer på kort tid fordi vi har alt på plass: sterke fagmiljøer, betydelig forskning og en unik profil i Norge, sier Morten Irgens, Pro-rektor ved Kristiania.   

Nylig ansatte Kristiania Stephan Hamberg som dekan ved School of Doctoral Studies. Han skal jobbe med å bygge opp og utvikle doktorgradsstudiene. 17 stipendiatstillinger er utlyst og er i ferd med å besettes.

– Når Kristiania nå skal starte opp med doktorgradsutdanning, opplever jeg det som en fantastisk mulighet til å være med på å utvikle gode programmer. Jeg håper å ta med meg det beste fra mine erfaringer i USA og utvikle topp-programmer innenfor rammen av det norske systemet. Jeg tror oppriktig dette er mulig ved Kristiania, sier Hamberg.

Nyskapende LHBT+ forskning   

Jon Martin Larsen er den første stipendiaten på Kristianias eget doktorgradsprogram i kommunikasjon og ledelse. Hans doktorgradsprosjekt handler om hvordan kommuner kan bruke strategisk kommunikasjon i møte med minoriteter blant innbyggerne, og særlig de av oss som er LHBT+.

Levekårsundersøkelser viser nemlig at det fortsatt er alvorlige levekårsutfordringer blant “skeive” sammenlignet med heterofile.

Jon Martin Larsen

– Vi har oftere helseproblemer, vi er mindre tilfreds med livet, og vi har flere negative erfaringer fra skole og arbeidsplass. Mange tror at det er lettere å være skeiv i dag enn for ti-tyve år siden, men for mange skeive stemmer ikke det. Kommuneansatte kan ofte være de første til å bidra positivt til bedre levekår og livskvalitet. Hvordan kan kommunene bruke retorikk og strategisk kommunikasjon for å speile sine minoriterer og skape tillit og dialog? Det er noe av det jeg ser på i doktorgradsprosjektet, forklarer Larsen som selv er homofil og bosatt på Nesodden.

Nesodden er også vertskapskommune for doktorgradsprosjektet sammen med de fem andre kommunene i Follo: Frogn, Ås, Vestby, Nordre Follo og Enebakk. Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd og Sparebankstiftelsen DNB.  

Noe av det unike med Larsens prosjekt er at han helt konkret undersøker hvordan “skeive” opplever livene sine der de bor gjennom kvalitative livsløpsundersøkelser. Innsikt fra disse intervjuene vil belyse ulike kommunikasjonsutfordringer som igjen skal løses av skeive informanter, politikere og ansatte i kommunene.  

 – På overordnet plan ligger alt til rette for å kommunisere strategisk godt. Alle lover og rettigheter er i stor grad på plass i Norge, men det er vanskelig å følge dette opp i kommunene, både politisk og administrativt, sier Larsen.

Han mener doktorgradsprosjektet kan være til hjelp, eksempelvis både for helsesykepleieren på skolen i møte med elever, til hvordan kommunene kan kommunisere til sine innbyggere at de legger ned innsats for å være inkluderende.  

- Det finnes enkle tiltak og mer langsiktige tiltak. Vi vet litt om hva som kan fungere når vi ser på noen kommuner ulike steder i verden som over tid har jobbet med særlige politiske tiltak for LHBT+. Jeg tror dette doktorgradsprosjektet kan være interessant for mange kommuner, både i Norge og utlandet, avslutter Larsen.  

Kunstforskning

Et svært viktig kunnskapsområde ved Kristiania er kunstfagene ved School of Arts, Design, and Media. Med sine 1600 studenter og 120 faglige årsverk er dette det største kreative og kunstfaglige miljøet på universitets- og høyskolenivå i Norge. Forskning som tar utgangspunkt i kunstnerens egen kreative prosess kalles kunstnerisk utviklingsarbeid og er likestilt med annen vitenskapelig forskning. 

 – Kunstnerisk utviklingsarbeid er et dårlig begrep for forskningen som skjer gjennom kunsten og kunstfagene. På engelsk kalles det «artistic research», eller kunstnerisk forskning, som er den direkte norske oversettelsen. Vi bør kanskje begynne å bruke denne betegnelsen i Norge også, sier Jørn Mortensen, dekan ved School of Arts, Design, and Media.  

Eksempler på kunstnerisk forskning er når en kunstner gjennom en kunstnerisk og refleksiv prosess kommer frem til ny erkjennelse eller «viten» som kolleger og/eller samfunnet nyter godt av. I denne prosessen produseres det gjerne et kunstverk, men det viktigste er innsikten som produseres eller genereres gjennom kunstnerisk praksis som metode.  

 – Selv om det finnes mange eksempler på kollektive prosesser, er den viktigste metoden i kunstforskningen den personlige erfaringen og assosiasjonskraften som den enkelte kunstner bruker i sin praksis. Dette står alltid i sentrum for forskningsarbeidet. Man kan kalle det hyperkvalitativ forskning, fordi de personlige og private assosiasjonene inngår som en helt sentral ingrediens, forklarer Mortensen.  

Dette til forskjell fra forskere som jobber i en naturvitenskapelig positivistisk tradisjon, der målet er å finne fram til objektive sannheter om verden. Hvis man ser på ulike forskningstradisjoner langs et kontinuum, der den positivistiske tradisjonen befinner seg helt til venstre, vil kunstnerisk utviklingsarbeid befinne seg ytterst i den andre enden.   

– For noen forskningstradisjoner vil disse metodene høres fremmede og nesten horrible ut. Men rent vitenskapsteoretisk er det ikke så radikalt med kunstnerisk forskning som man kanskje skulle tro. Den inngår i en tradisjon der kvalitative og spekulerende metoder står sentralt. Den utforsker og utfordrer vante og konservative forestillinger om hva korrekt metode er, men i et vitenskapshistorisk perspektiv er dette gammelt nytt. 

Nylig ble det avholdt en utstilling i Kristianias lokaler i Urtegata 9 i Oslo som forskningsgruppen Forskning møter kunst stod bak.    

– Dette er et eksempel på kollektiv kunstforskning der skrivekunstnere møter interiørdesignere gjennom utstillingsformen. Det er viktig å huske på at resultatet av kunstnerisk forskning ikke trenger å vise seg i form av en skriftlig publikasjon eller et essay. «Publikasjonen» eller formatet kan nettopp være en konsert, en forestilling, eller en utstilling – sammen med den innbakte refleksjonen – som i dette tilfellet, avslutter Jørn Mortensen.