Skal utforske bruk av narrativ terapi med ukrainske flyktninger
Ukrainske studenter som har kommet til Norge i etterkant av Russlands invasjon, spiller en nøkkelrolle i et nytt og tverrfaglig forskningsprosjekt ved Høyskolen Kristiania.
– Forskningsprosjektet “FactArt: Samfunnet ser” har som mål å behandle traumer blant ukrainske flyktninger i kjølvannet av Russlands invasjon i 2022. Gjennom bruk av narrativ eksponeringsterapi (NET), vil prosjektet integrere både historiefortelling og scenekunst som midler for behandling og finne ut hvilken effekt de har.
Det forteller førsteamanuensis ved School of Health Sciences, Vanessa Nolasco Ferreira som er utdannet klinisk psykolog fra Brasil og som har bodd i Norge i tre år. Hun har jobbet ved Kristianias avdeling i Bergen siden 2022.
Hva er NET?
Narrativ eksponeringsterapi (NET) er en terapeutisk tilnærming som primært er utviklet for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos overlevende av systematiske menneskerettighetsbrudd og tortur. Metoden kombinerer teknikker fra kognitiv atferdsterapi med traumefokuserte teknikker.
Narrativ eksponeringsterapi kan gi deltakerne en plattform for å gi mening til deres erfaringer
– I NET blir pasienten bedt om å gjennomgå og fortelle sin livshistorie kronologisk, med spesiell vekt på traumatiske hendelser. Terapeuten hjelper pasienten med å konstruere et sammenhengende narrativ om deres liv, noe som kan hjelpe hen med å organisere og integrere traumatiske minner i en sammenhengende livshistorie. Dette kan bidra til å redusere symptomer på PTSD ved å sette traumatiske opplevelser inn i en forståelig kontekst, forklarer Ferreira videre.
For å kvalifisere for deltakelse i forskningsprosjektet, må de interesserte være ukrainske flyktninger mellom 18 og 55 år. De må i tillegg snakke engelsk og være studenter ved en norsk høyskole, et universitet eller som tar introduksjonsprogrammet i voksenopplæringen. Rekrutteringen av studenter til prosjektet skjer utover høsten 2023 og inn i 2024.
Les mer om hvordan du kan bli med i studien!
Gjennom narrativ eksponeringsterapi kan pasientene gjenoppleve traumatiske hendelser i en trygg setting. Dette kan bidra til redusert stress og angst.
– Narrativ eksponeringsterapi kan gi deltakerne en plattform for å gi mening til deres erfaringer, samtidig som det gir dem verktøyene de trenger for å bygge en ny fremtid i Norge, sier Ferreira.
Fra terapi til scene
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom School of Health Sciences og School of Art, Design, and Media ved Kristiania. Sistnevnte avdeling skal bruke de narrativene som blir delt under terapisesjonene som grunnlag for å utvikle et manus som skal brukes i scenekunst.
– Vi ser for oss en forestilling der flyktningenes anonymiserte erfaringer blir delt med publikum. Gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid kan vi undersøke på hvilken måte vi best kan fremstille historiene for å gi publikum en dypere emosjonell forståelse og empati for de utfordringene flyktningene står overfor, sier Signe Alexandra Domogalla som er førstelektor ved institutt for scenekunst ved Kristiania.
Forestillingen vil også fungere som en plattform for flyktningene selv, der de kan se sine egne erfaringer speilet tilbake til dem fra scenen. Dette gir dem mulighet til å bearbeide sine traumer på en helt ny måte.
– Prosjektet handler om hvordan vi forteller våre livshistorier, og hvordan disse fortellingene påvirker vår psykiske helse, sier Domogalla videre.
Forskningsprosjektet har som mål å finne ut om narrativ terapi kan styrke den mentale helsen til de ukrainske deltakerne. Forskningsteamet ønsker også å undersøke hvorvidt scenekunst kan være et godt virkemiddel for å øke bevisstheten rundt flyktningenes situasjon i Norge.
– Ved å kombinere terapi og scenekunst, ønsker vi å skape en helhetlig tilnærming til flyktningenes situasjon som både engasjerer hjerte og sinn, avslutter Vanessa Nolasco Ferreira.
