Tre steg til økt arbeidsglede i din organisasjon

Glad, ung dame på jobb
Arbeidsglede handler ikke om fraværet av noe negativt. Det handler om tilstedeværelse av noe positivt.Foto: Brooke Cagle fra Unsplash

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Arbeidsglede  

Når du hører ordet arbeidsglede, hva tenker du på da? Når jeg som pedagog stiller dette spørsmålet til studenter, medarbeidere eller ledere opplever jeg ofte å få svar som «lite stress og press», «mer balanse» og «fravær av motstand eller lite motivasjon».  

Men arbeidsglede trenger ikke være det samme som fravær av noe negativt. Det kan derimot handle om tilstedeværelse av noe positivt, noe som står sentralt innenfor fagfeltet positiv psykologi og forskning på livskvalitet. 

Positiv psykologi er vitenskapelige studier av hva som fremmer god menneskelig funksjonsevne. Hva kjennetegner organisasjoner og individer som fungerer godt og har det bra?  

La oss ta et eksempel fra en av frontfigurene innen positiv psykologi, den amerikanske psykologen Martin Seligman, som skulle behandle en depressiv pasient. Han tenkte at hvis han fikk vekk depresjonen, ville personen bli lykkelig. Men selv om pasienten ble mindre depressiv, ble han ikke lykkelig – han ble tom. 

Seligman kom fram til at lykke må være noe annet og mer enn fravær av depresjon.

Veien til det gode (arbeids)liv 

Lykke, eller «det gode liv» innebærer ifølge positiv psykologi tilstedeværelse av fem ting: 1) Positive følelser, 2) engasjement, 3) (positive) relasjoner, 4) mening og 5) det å mestre eller fullføre (med den engelske betegnelsen accomplishment).  

  • Positive følelser utvider synsfeltet vårt og måten vi sanser og tolker omgivelsene på, ifølge forskning. Ifølge professor Barbara Fredricson øker positive følelser sannsynligheten for at vi er åpne for andre mennesker og deres synspunkter, vi ser flere muligheter og vi blir mer kreative. På den måten utvikler vi oss, blir mer handlekraftige og motstandsdyktige – det bygger og styrker ressursene våre som mennesker. De positive følelsene gjør oss bedre til å samarbeide, sette mål og lykkes med det vi gjør. Positive følelser har derfor en viktig funksjon i arbeidslivet, som i livet ellers. De tilrettelegger for et sunt og produktivt arbeidsmiljø for den enkelte, og for kulturen på arbeidsplassene våre. 
  • Engasjement gir oss energi fra oppgavene vi gjør. Vi kommer «i flyt» når vi bruker styrkene våre. Er du blant de detaljorienterte og strukturerte, får du kanskje energi av nettopp å jobbe med detaljer og struktur i et excel-skjema. Er du blant de sosiale, blir du kanskje energisk av å samarbeide med andre. Vi har også kombinasjoner av ulike styrker. Hvis du er resultatorientert, sosial og kreativ, vil du få energi av å samarbeide med andre om å tenke nytt og nå mål. Når du får energi av og gjennom jobben, er det et tegn på at styrkene dine er i sving. Dersom organisasjonen legger til rette for at ansatte får bruke styrkene sine i løpet av arbeidsdagen, vil engasjementet for jobben øke.  
  • Positive relasjoner til andre gir oss en følelse av tilhørighet og fellesskap. Psykologisk trygghet i gruppen er en forutsetning for å lykkes med å løse komplekse oppgaver, ifølge forskning knyttet til effektive ledergrupper og team. Da er vi trygge på hverandre, tør å si hva vi mener og søker tilbakemelding fra hverandre.  
  • Mening er grunnleggende for motivasjon. At oppdraget oppleves som relevant og viktig, er sentralt for å kjenne på tilfredshet og arbeidsglede. Derfor kan det være lurt å snakke om, og spørre hvorfor jobben eller arbeidsoppgavene oppleves som viktig og meningsfulle. Gode ledere vil også sørge for å inspirere og opprettholde oppmerksomheten rundt hvorfor det bedriften gjør er viktig og meningsfylt. 
  • Mestring innebærer at vi får en følelse av mestring og progresjon. Det kan vi oppleve med feedback og tilbakemeldinger, eller når vi opplever at vi både mestrer og fullfører en oppgave, som for eksempel å krysse av på to-do-lista.

Tre steg til økt arbeidsglede

Hvordan kan vi bruke denne innsikten fra positiv psykologi til å skape økt arbeidsglede i din organisasjon? Et fint sted å starte vil være å involvere og gi ansvar til medarbeiderne kan være et fint sted å starte.  

Her er tre steg som kan hjelpe med å omsette kunnskap om positiv psykologi til å bli en praksis i din organisasjon; spørsmål, hjernestorming (brainstorming) og realisering. 

Steg 1: Spørsmål 

 Formuler et kraftfullt spørsmål knyttet til det dere ønsker å oppnå eller øke, og som er knyttet til en av de fem psykologiske faktorene som bidrar til det gode arbeidsliv. 

  • Hvordan kan vi tilrettelegge for engasjement i vår avdeling?  
  • Hva skal til for at alle i vår avdeling opplever positive følelser i løpet av en arbeidsdag?  
  • Hvordan kan vi jobbe for at alle opplever arbeidsdagen som meningsfull?  

    Steg 2: Hjernestorming 

    Involver medarbeiderne i å svare på spørsmålene gjennom å bruke verktøy for hjernestorming. Her er noen eksempler:  

    • Noter så mange ideer de klarer i løpet av to minutter 
    • Ta på dere ulike «hatter» som «den realistiske», «drømmeren» og lignende 
    • Bygg videre på hverandres ideer 

    Legg vekt på å få inn et mangfold av konkrete ideer som både er attraktive og gjennomførbare. Jo mer konkret ideen er, desto høyere er sannsynligheten for at den gjennomføres.  

    Det å innføre «ukas løft (boost)» hver fredag, hvor alle inviteres til å dele en ting som har inspirert dem den uka, er et eksempel på en konkret idé til hvordan dere kan skape positive følelser. 

    Steg 3: Realisering 

    Hvilke ideer har dere lyst til å gjennomføre? Systematiser og prioriter! Dere kan bruke veikart for å planlegge hvordan dere skal gå frem for å realisere ideene. Velg noen av ideene – skriv dem inn i veikartet som svarer på når de skal gjennomføres, hvem som har ansvaret og hva som er første steg.  

    Disse tre stegene kan dere gjennomføre med ulike spørsmål knyttet til hver av de fem faktorene som fremmer arbeidsglede. De vil hjelpe organisasjonen din til å finne sin egen vei til økt arbeidsglede. 

    Referanser: 

    • Edmondson, A. C., Kramer, R. M., & Cook, K. S. (2004). Psychological safety, trust, and learning in organizations: A group-level lens. Trust and distrust in organizations: Dilemmas and approaches, 12, 239-272. 
    • Fredrickson, B. L. (2001). The role of positive emotions in positive psychology: the broaden-and-build theory of positive emotions. American psychologist, 56(3), 218. 
    • Seligman, Martin E. 2011.Flourish: a visionary new understanding of happiness and well-being- and how to achieve them. New York, NY: Simon & Schuster. 
    • Tanggaard, Pål. 2016.Prosesslederboka: lær å lede gode prosesser og møter. 1. utg., 5. oppl.Oslo: Kommuneforlaget. 

    Artikkelen er også publisert i arbeidstakerorganisasjonen Parats temasider om arbeidsglede.   

    Tekst: Høyskolelektor Borghild Brekke Hauglid, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. 

    Vi vil gjerne høre fra deg!    
     
    Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.  

    N

    N2