VFX-studenter hjalp døde menn å gå på ski

 

Den norske spillefilmen Døde menn går på ski hadde premiere før påske. Selv om dette ikke er noen typisk effektfilm, så har den, som de fleste andre filmer, fått hjelp av noen visuelle effekter for å kunne fortelle historien på best mulig måte. Og på rulleteksten på denne filmen står syv studenter som nå går i andre klasse på Bachelor-studiet i visuelle effekter på Westerdals institutt for film og medier ved Kristiania.

Vi har tatt en prat med studentene om erfaringene fra å jobbe på filmen:

 – Hvordan kom dere i kontakt med denne produksjonen?

 – En av de to regissørene kontaktet studieprogramlederen vår i april 2023 og lurte på om det fantes studenter som kunne være interesserte i å jobbe på filmen. Han ble invitert til å komme og presentere prosjektet for klassen og så var vi sju stykker som fikk lyst til å prøve.

 – Da gikk dere fortsatt i første klasse på studiet?

 – Ja, men læreren vår mente at vi var klare til jobben, så da stolte vi på ham. Og mesteparten av jobben gjorde vi på høsten i andreklasse, og da hadde vi jo lært enda mer.

 – Hvordan synes dere det var å jobbe på en ordentlig produksjon?

 – De var svært lærerikt. En ting vi lærte mye om var å kommunisere med de forskjellige leddene i en produksjon, også de som ikke kan noe om vfx. På skolen er vi vant til at alle kan dette, men slik er det jo ikke i den «virkelige verden». Det vi kan er det jo egentlig veldig få som har kunnskap om, også i filmbransjen.

 – Følte dere at dere var klare for å gjøre jobben selv, etter bare litt over ett år på skolen?

 – Ja, det gjorde vi. Noen oppgaver føltes kanskje litt vanskelige, men vi fant ut av det. Det som var fint å oppleve var at vi hadde nok kunnskap til  å finne ut av de tingene vi ikke kunne. Det er kanskje noe av det viktigste ved å gå dette studiet, at vi også lærer å finne ut av ting selv.

 – Hva er forskjellen på å jobbe på en slik produksjon sammenlignet med oppgavene dere får på høyskolen?

 – Når vi gjør oppgaver på Kristiania er vi selv sjefen. Vi kan ofte lage det vi vil. Når vi jobber på en ordentlig produksjon, er det ikke vi som bestemmer hva vi skal lage eller hva som er fint lenger. Vi må lage det som regissøren vil ha og det han synes er fint, selv om vi ikke er enige med ham.

 – Dette er jo ikke noen typisk effektfilm. Jeg ser hverken superhelter, drager eller romskip i filmen. Hva gjorde dere egentlig?

 – Spillefilmer har ofte mye effekter som ingen tenker over. På denne filmen gjorde vi for eksempel mye av det vi kaller «background replacement». Filmen skulle jo være i fine fjell-omgivelser, men ikke alt var filmet på slike steder. På mange klipp måtte vi bytte ut bakgrunnene med det fjell-landskapet som skulle være der.

 – Vi gjorde også en del «clean-up». Det vil si at vi fjernet ting fra bildet. Et klipp i filmen skulle for eksempel være fra et sted der det ikke har vært folk, men der det ble filmet var det tydelige fotspor og spor etter snøscooter. Da måtte vi fjerne sporene. Vi fjernet også veier, strømmaster, refleksjoner av filmcrewet i solbriller og slikt. I noen klipp måtte vi også fjerne skuespillere som ikke skulle være med i den scenen. Og så laget vi digitalt snøvær.

 – Hva var de største utfordringene?

 – Kommunikasjon med resten av produksjonen. Vi lærte masse om det å kommunisere effektivt for å få prosjektet til å flyte. Det var egentlig slike ting vi lærte mest av. Ting i den virkelige verden som ikke er perfekte.

 – Og hvordan var det å se de ferdige klippene på kino?

 – Det var veldig kult. Noen av oss ropte ut når vi så klippene våre. Men det var også litt ubehagelig. Vi la merke til feil vi hadde gjort og som vi ikke ville gjort nå, fordi vi har fått mer trening. Og så var det en veldig kul premierefest, da. Med skuespillere og kjendiser. Per Christian Ellefsen er jo verdens beste fyr!