Stillbilde fra filmen, to zombier sitter i en sofa.
Hva skjer om zombiene kommer – og noen lager en kur? Kan vi da leve side om side? Det spørsmålet stiller filmskaper Espen Larsson i zombie-parodifilmen «De Gjenvendte».Foto: Finnmark Productions

– Det er målet! Jeg sier det til alle. De sier jeg er sprø, men det er faktisk målet. Det virker banalt nå som jeg har sluppet zombie-parodifilm, sier filmregissør og manusforfatter Espen Larsson.

Siden han gjenskapte Rocky og John Wick som tenåring, har målet vært å motta det største innen filmbransjen – en Oscar-pris.

Jeg har drømt om dette siden jeg var tenåring og skrev manus hjemme i Finnmark

Denne vinteren slapp han sin første spillefilm på kinoer over hele landet.

– Jeg har drømt om dette siden jeg var tenåring og skrev manus hjemme i Finnmark. Film har for meg alltid vært den ypperste kunstformen vi har, sier han.

En tøff bransje

Espen er regissøren og filmskaperen bak den uavhengige spillefilmen «De Gjenvendte». Han og kompanjongen i Finnmark Productions, Sergei Pedersen, har jobbet beinhardt fra start til slutt i tre år.

– Vi kunne jobbe 18-timers dager med lite søvn. Det var utmattende. Da må man huske hva som driver en, og ikke henge seg opp i bagateller som vipper en av pinnen, sier han.

Her kan du se traileren til filmen «De Gjenvendte»:

Må kjenne på gnisten

Da Espen studerte Film og TV på Westerdals, som ble en del av Kristiania i 2018, møtte han likesinnede – hardtarbeidende, filminteresserte og studenter med en sterkt kreativ gnist. Det var der han innså hva som kreves for å lykkes i filmbransjen.

 – Når du har mistet motivasjonen, og du bare vil hjem for å ligge under dyna, det er da du må kjenne etter hvor sterk den kreative gnisten er. «Hva er det jeg virkelig vil?» Ellers er du ferdig i denne bransjen, sier han bestemt.

De store heltene

Espen i kostyme, utkledt som zombie.
Under innspillingen av «De Gjenvendte» var Espen også å se foran kameraet som zombie.Foto: Privat

For Espen er den kreative gnisten matet av fascinasjonen for film, spesielt film fra Finnmark.

– Denne gnisten er det ikke mulig å slukke. Vi har en utrolig sterk fortellertradisjon i Finnmark, som i de senere årene er takket være mine største helter, regissørene Nils Gaup og Tommy Wirkola. De er hele grunnen til at jeg begynte film, sier han.

De to regissørene satte Finnmark på filmkartet, Wirkola med Kill Buljo-filmene og Hansel and Gretel: Witch Hunters, og Gaup med Kautokeino-opprøret og Sulis fra 2023. Det er ikke uten grunn at Espen går i Wirkola og Gaups fotspor. I 1988 var Nils Gaup nominert til Oscar for den første samiskspråklige spillefilmen.

Nye perspektiver

Espen er selv både samisk og kvensk. Han mener at oppveksten og kulturen har vært avgjørende for den filmskaperen han er blitt. 

– Jeg kunne sitte inne og dagdrømme lenge. Jeg skrev ut scener og dialoger i hodet. Når det er mørkt og kaldt i Finnmark, er du din egen lykkes smed. Du må gjøre det beste ut av situasjonen og finne din egen vei.

Da han som 16-åring forlot Finnmark for å se og oppleve storbylivet i Oslo, og etter hvert Australia og Sør-Amerika, fikk han flere nye perspektiver.  

– Jeg tror at det er viktig for kreative folk å se verden, og å forstå andres problemstillinger og perspektiver. Da har du et bedre grunnlag for å få fram visjonen din. Som same og kven har jeg kjent på dette lenge, sier han.

Satte seg blant publikum 

Espen står på scenen foran et kinolerret.
Å stå foran kinolerretet og ønske publikum velkommen til premieren av «De Gjenvendte» var stort for Espen Larsson. – Jeg har drømt om dette siden jeg var tenåring og skrev manus hjemme i Finnmark, sier han.Foto: Privat

Espen forklarer at han alltid vil jobbe for å bli en bedre filmskaper. Det var derfor han satte seg sammen med publikum da «De Gjenvendte» hadde premiere.

– Noe av det mest givende er å få den umiddelbare tilbakemeldingen fra publikum i salen. Da får du kjenne hvordan de reagerer på de valgene du har tatt. Jeg forsto manuset, klippen og skuespillerne på en helt annen måte, sier han.

Noe av det mest givende er å få den umiddelbare tilbakemeldingen fra publikum i salen.

Han legger ikke skjul på at det er en sårbar situasjon som regissør å se mottakerens reaksjon. Slik er det i alle kreative disipliner.

– Med kunst og kreativitet er det involvert mye egoisme, samtidig krever det også samarbeid, spesielt i filmbransjen. Derfor må man slippe egoet og holde fokus på målet, sier han.

Aldri for sent

Veien fra gutterommet til kinosalen har vært lang. På veien har han tatt ulike jobber hvor han følte seg langt unna drømmen om å bli filmskaper.

– Det var ikke bortkastet tid fordi jeg lærte mye om meg selv og fikk hele tiden nye perspektiver. Mange henger seg opp i alt man skal rekke før man er 30 år, men alder har ingen relevans. Om du har et budskap, så kommer det når du er moden. Det er aldri for sent så lenge du har målet foran deg, sier han.

BA film og tv + veiledning double content card IMG