Foto av mann med briller foran skrivebord.

Håkon Njøten er ansatt på Institutt for markedsføring og emneansvarlig i forbrukeradferd, der han har nesten 600 studenter. Midt i denne koronakrisen har han stoppet opp og undret seg, for det er et interessant tilfelle. Alle endringene som skjer i et forrykende tempo. Ikke bare på Høyskolen Kristiania, som siden 12. mars har hatt et digitalt campus, men i hele samfunnet. Vi har brått fått nye vaner. 

– Kunngjøringene er blitt mer muntlige og jeg fant meg selv i å laste opp en «behind the scenes»-video om hvordan jeg hadde hengt opp et grønt laken som greenscreen på hjemmekontoret.

– Noen lærer å lage digitale forelesninger. Andre lærer å holde live-forelesninger via Zoom. For mange kan begge deler virke både trått og uvant i starten, men jeg sitter med følelsen av at de fleste føler at både effektivitet og kvalitet på digitale prosesser heves litt etter litt for hver gjennomgang. Jeg liker å sammenligne det med selvutsjekking i butikker. Vi vegrer oss i starten og knoter noe veldig, men etter to-tre gjennomganger så forstår vi ikke hvordan andre orker å stå i den lange «manuelle» køen.

Bygge studentrelasjoner

Bergenseren mener at vi befinner oss i en særdeles bratt digital læringskurve, noe ingen skulle ha trodd bare for noen måneder tilbake.

– Det viktige er ikke om man laster opp digitale forelesninger eller kjører live-forelesninger med studentene. Det viktige er at vi i denne situasjonen blir nødt å opprettholde og bygge studentrelasjoner med utgangspunkt i Canvas som hovedplattform, ikke klasserommet.

Selv tenker han at han tidligere har oppført seg menneskelig i klasserommet og som en «robot» på nett. Men de siste dagene har han måtte fremstå mer menneskelig, også på nett.

– Kunngjøringene er blitt mer muntlige og jeg fant meg selv i å laste opp en «behind the scenes»-video om hvordan jeg hadde hengt opp et grønt laken som greenscreen på hjemmekontoret. Studentene begynner å engasjere seg på digitale plattformer. Det har sjelden skjedd tidligere.

Njøten lurer på hvorfor, og har kommet fram til disse svarene:

  1. Studentene er nå innforstått med at Canvas er vårt nye klasserom. De ønsker videre at vi skal lykkes digitalt og er slik motivert for å bidra, slik at de kan få karakterer til sommeren.
  2. Digitale plattformer erstatter klasserommet og vi vil slik naturlig kommunisere med en mer muntlig tone, som vi ville gjort i klasserommet.

Denne felles forståelsen for digitale plattformer som eneste relasjonskanal mener han er en gyllen mulighet for oss som utdanningsinstitusjon.

Nesten uten ekstra anstrengelser kan vi nå ta et ti-mils-steg med tanke på «omvendt klasserom», et tema som for mange forelesere lenge er blitt bevisst unngått.

– Mulighetene fremover er todelt: Å undervise digitalt samt å kommunisere mer «menneskelig» over nettet. Nå tenker du kanskje «Det er fint nok det – en god plan B frem til den dagen vi går tilbake til vanlig klasseromsundervisning igjen». Men her tyr jeg til en Ole Brumm referanse. Bør vi ikke si «Ja, takk. Begge deler»?

 Opprettholde nye vaner

Høyskolelektoren minner om at om noen måneder vil den bratte læringskurven ligge bak oss.

– Hva da med en hverdag der vi kan opprettholde relasjoner i klasserommet samt på digitale plattformer? Hva med å laste opp en rask digital læringsvideo som forbereder studentene på klasseromsundervisningen og gjør de ekstra studentaktive og klare for flere oppgaver?

Foto av mann som snakker foran en bokhylle på hjemmekontor.

Slik gjorde høyskolelektor eksamen digital på rekordtid

Dagen Høyskolen Kristiania stengte skulle 36 studenter i Oslo ha muntlig eksamen. Hvordan løser man det på rappen?

Vi er nemlig på god vei til å bli gode på etterspurte «omvendt klasserom» –  om vi tar et bevisst valg, og velger å omfavne og opprettholde våre nye tillærte vaner.

– Nesten uten ekstra anstrengelser kan vi nå ta et ti-mils-steg med tanke på «omvendt klasserom», et tema som for mange forelesere lenge er blitt bevisst unngått. Også av meg selv, antakeligvis med bakgrunn i mangel på digitale ferdigheter og tidsbesparelser. Vi har nøyd oss med å be studentene lese kapitlet på forhånd. 

Njøten mener også at vi ganske så enkelt i mye større grad kan inkludere de studentene som sjelden møter opp i klasserommet i det hele tatt. Med det resultat at flere vil gjennomføre emnet og flere vil føle seg mer involvert og motivert til å innhente gode karakterer.

En vinn-vinn-situasjon, med andre ord!