Journalistikk

Emnet er en videreføring/påbygging av de grunnleggende emnene i år 1, Journalistikk 1 og 2 og digital innholdsproduksjon, hvor målet er å oppnå tilstrekkelig praktisk og teoretisk progresjon til å beherske full jobb i mediebransjen i praksisperioden etter emnet. Emnet vil bygge på nyhetsartikkelen som den grunnleggende sjangeren for all journalistikk, samt kunnskaper om featurejournalistikk, praktiske ferdigheter innen foto og video og refleksjoner rundt etiske problemstillinger. Studentene får også en innføring i spesielle journalistiske temaer som forbrukerjournalistikk, temajournalistikk, økonomisk journalistikk og retts- og kriminaljournalistikk, normal nyhetsjournalistikk, men innen områder de normalt ikke skriver så mye om i førsteklasse. Det er også ment å begynne individualisering i større grad rettet mot ulike former for journalistikk avhengig av hvilken retning studentene søker seg i praksisperioden.

Hvordan skal vi møte framtidens utfordringer preget av globalisering og automatisering? Den internasjonale utviklingen av økonomi, politikk og teknologi påvirker arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige institusjoner, privat sektor og dagsorden.

Dette emnet vil bruke økonomisk teori og historiske hendelser til å analysere nasjonale og internasjonale fenomener. Industrialiseringen og utviklingen av markedsøkonomien de siste hundreårene vil danne den overordnete kronologien. En rød tråd vil følge Norge fra fattig nasjon i 1905 fram til i dag hvor vi er et av verdens rikeste land kjennetegnet ved blandingsøkonomi, trepartssamarbeid og verdens største investeringsfond grunnet olje og gass. Emnet kombinerer teoretisk kunnskap, historisk innsikt og praktisk forståelse, hvor studenter introduseres for ulike dagsaktuelle case.

Emnet skal gi et grunnlag og en innføring i fagets profesjonelle praksis. Det skal gi innsikt i og forståelse for arbeidet i en redaksjon. Emnet skal forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet. Etter endt praksis utstedes en godkjentattest fra arbeidsgiver til høyskolen. Studenten skal etter endt emne levere en praksisrapport inneholdende refleksjon knyttet til praktiske og yrkesetiske problemstillinger under praksisperioden.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• En innføring i globale utfordringer og maktstrukturer, internasjonale kriser og katastrofer
• Menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i kriser, krig og væpnede konflikter
• Global migrasjon og asylpolitikk og Norges ansvar
• Internasjonal politikk og forvaltning
• Europas utvikling, EU og Norges rolle
• Kultur, media og pressefrihet i andre land

Studentene vil bli introdusert til de forskjellige sjangerne innenfor historiefortelling og innholdsproduksjon som både journalister og innholdsprodusenter vil møte i sitt virke.

Kurset vil dreie seg om teknikk og dramaturgi og fokusere på de historiefortellende virkemidler som er relevante i både journalistiske saker og i produksjonen av kommersielle historier på forskjellige plattformer. Studentene skal kunne benytte seg av Research / innsikt for deretter å dokumentere en sak med journalistisk metode. De skal benytte et kamera, produksjon som virkemiddel og dramaturgi som den bærende fortellerformen for den visuelle historien. Eksamen tilpasses de forskjellige kategoriene studenter som tar kurset. Man kan enten arbeide med journalistiske arbeidsmetoder eller med kommersielle produkter ut ifra hvilken fagkategori studenten tilhører.

Dette emnet handler om journalistikkens posisjon i samfunnet, og journalistikkens rolle i politiske beslutningsprosesser, politisk kommunikasjon, dagsordensetting og opinionsdanning gjennom både nyhetsutvikling (´news´) og meningutvikling (´views´). Emnet gir slik en dypere innsikt i undersøkende og gravende politisk journalistikk, kildekritikk og kommentarsjangeren, med et eget kommentarverksted dedikert i emnet.

Emnet utvikler studentens metodeferdigheter i undersøkende journalistikk, og ferdigheter innen kildearbeid og kildekritikk, spesielt med utgangspunkt i digitale kanaler.

Vi tar utgangspunkt i de norske og nordiske politiske systemene, men vi diskuterer også dagsaktuelle hendelser innen internasjonal politikk og konfliktsituasjoner. Studenten får innsikt i politiske institusjoner og prosesser som er relevante for å kunne utvikle journalistikk om hvordan innflytelse og makt oppnås og utøves, med utgangspunkt i begreper som dagsorden, agendasetting og innramming (‘framing’). Emnet gir spesielt innsikt i dilemmaer rundt ulike aktører i dagsordensetting, politisk påvirkning og lobbyisme.

Relasjonene mellom journalister, politikere og politiske og aktivistiske miljøer er en sentral del av emnet, og derfor diskuterer vi også etikken i politisk journalistikk og kommentarjournalistikk for å sette studenten i stand til å utvise god rolleforståelse.

Emnet skal gi studenten en innføring i analyser av digitale medier og de såkalte «big data» som kan høstes fra tjenester som Twitter og Facebook. Emnet tar høyde for forskjellige slike sosiale medier og analyserer den stadige utviklingen av disse samt forandringer vedrørende muligheter til analyse av data fra dem. Studenten vil få innføring i hvordan digitale medier kan benyttes innen ulike profesjonelle kommunikasjonsrelaterte kontekster. Emnet er et metodefag, som introduserer og fokuserer på bruk av verktøy for analyse av stordata, såsom Tableau eller R.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i sentrale kvalitative metoder. Målet med emnet er at studentene skal oppøve en reflektert holdning til hva kvalitative metoder er, samt øve seg på å anvende disse metodene slik at de senere kan brukes under arbeidet med bacheloroppgaven og i yrkespraksis. Emnet tar særlig for seg kvalitative metoder som dybdeintervju, fokusgrupper, kvalitative innholdsanalyser og observasjonsstudier. I tillegg vil tema som utviklingen av problemstilling og forskningsdesign, analyse av kvalitative data, teoriens rolle i kvalitative studier, forskningskvalitet og forskningsetikk stå sentralt.

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
• Studentene skal knytte prosjektet opp til aktuell teori på fagfeltet, og en prosjektoppgave stiller like krav til teori og teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. En prosjektoppgave skal vurderes basert på det akademiske arbeidet som leveres.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Bachelorprosjektet er det nest siste i bachelorstudiet.

I bachelorprosjektet skal studentene gjennomføre et arbeid som viser praktiske ferdigheter i journalistikk, tilegnet gjennom studieløpet. Studentene skal selvstendig levere et større og gjennomarbeidet produkt som viser både de praktiske og teoretiske ferdighetene en journalist skal inneha.

Bachelorprosjektet skal i utgangspunktet leveres som en individuell oppgave, men det kan søkes om å være inntil 3 ved større prosjekter.Studentene får tildelt en veileder i prosessen.

I emnet skal:

• Det skal utarbeides et forprosjekt som godkjennes
• Det skal lages et journalistisk produkt som presenteres på valgfri plattform
• Produktet skal være relatert til studieprogrammets innhold
• Produktet skal være et større journalistisk arbeid, der alle faser i den journalistiske arbeidsprosessen skal inngå; idé, undersøkelse, analyse og formidling
• Det skal leveres et refleksjonsnotat ved siden av, der problemstillinger, valg og etiske betraktninger omtales