Hvordan kan vi begrense tech-gigantenes innflytelse på demokratiet?

Kvinne med dataskrift over ansiktet og på veggen rundt seg
Hvordan kan vi sikre de demokratiske samtalene i vår digitale tidsalder og i fremtiden? Medlemmene i Den Nordiske tenketanken for teknologi og demokrati har det siste året jobbet frem anbefalinger.Foto: Pexels / ThisIsEngineering
  • Skrevet av

      • Professor
  • Sist oppdatert

    5. mai 2023

  • Kategori

  • Tema

    • AI
    • Demokrati
    • Teknologi
    • Hatytringer
    • Desinformasjon
    • Fake news
  • Skrevet av

      • Professor
  • Sist oppdatert

    5. mai 2023

  • Kategori

  • Tema

    • AI
    • Demokrati
    • Teknologi
    • Hatytringer
    • Desinformasjon
    • Fake news

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og demokrati

Den 18. april lanserte Den nordiske tenketanken for teknologi og demokrati 11 anbefalinger for å styrke den demokratiske samtalen i Norden.  

Tenketanken består av eksperter fra alle de nordiske landene og suverene regionene, og har arbeidet sammen på oppdrag fra Nordisk Ministerråd det siste året.

Utfordringer som desinformasjon, hatytringer og algoritmiske skjevheter kan ikke bare løses på nasjonalt nivå. Det er på tide at Norden går sammen for å styrke demokratiet i en digital tid. 

De nordiske landene har det til felles at innbyggernes tillit til institusjoner er høy og at vi har en lang og sterk tradisjon for åpen samfunnsdebatt og sterke offentlige og uavhengige kringkastere og nyhetsmedier.

Prosesser i EU er gode, men går tregt

Samtidig har den voksende og sentrale rollen til digitale plattformer i våre demokratier ikke gått upåaktet hen.

Spesielt EU har satt i gang politiske prosesser for å etablere et grunnleggende juridisk rammeverk for våre digitale offentlige rom. Nye lover forhandles eller implementeres for tiden, som Digital Services Act (DSA), Digital Markets Act (DMA), Media Freedom Act (MFA) og mer.

Men EU er en godhjertet, men treg gigant. Fra idé til lov og deretter implementering, kan det ta mange år. Det er et problem når man håndterer digitale utfordringer som noen ganger kan endrer seg fra en måned til den neste.  

De nordiske landene er sterkere sammen enn hver for seg

Til sammen er vi i Norden nesten 28 millioner mennesker, formet gjennom en lang og felles demokratisk tradisjon. Vi har en sterkere stemme sammen i internasjonale debatter enn hver for oss, og vi er bedre i stand til å utvikle løsninger sammen for å møte dagens og fremtidige utfordringer for våre demokratiske samtaler.

I snart ett år har vi jobbet i tenketanken for å utvikle ideer for hvordan vi kan takle noen av de mest presserende problemstillingene for de nordiske demokratiene i vår digitale tidsalder, og i dag presenterer vi våre anbefalinger.  

Et nordisk senter for teknologi og demokrati 

Vår første anbefaling er å opprette et nordisk senter for teknologi og demokrati for å støtte håndhevelsen av europeisk teknologireguleringer og sikre at de mange nye EU-lovene for å beskytte demokratiene våre håndheves.

Foruten å sørge for at det mest ekstreme og problematiske innholdet fra Norden faktisk bringes inn for håndhevelse i Europakommisjonen, ser vi for oss at senteret skal jobbe for å sikre at uavhengige nordiske forskere kan få tilgang til algoritmer, modereringspraksis og data fra plattformene, samt å regelmessig rapporter om tilstanden for digitale demokratier i Norden.

Regelmessig og kontinuerlig gransking vil informere offentlige debatter og bidra til å rette oppmerksomheten mot økende demokratiske utfordringer. 

Bente Kalsnes i atriet på Høyskolen Kristiania
Bente Kalsnes er professor i politisk kommunikasjon og en av medlemmene i Den nordiske tenketanken for teknologi og demokrati. På oppdrag fra Nordisk Ministerråd har de gransket teknologikjempenes innflytelse på demokratiet.Foto: Jonatan Quintero

Digitalt velvære for barn og ungdom 

En annen sentral anbefaling fra vårt arbeid tar for seg barn og unges liv på nett. 

De siste årene har det vært en økende bekymringene for barn og unges velvære og sikkerhet på nett. Det gikk flere tiår før vi handlet basert på forskning som viste at røyking var skadelig og at CO2-utslipp utgjør en fare for planeten.

De nordiske landene bør arbeide for å etablere foreldrekontroll som standardinnstilling hos plattformselskapene.

Når en økende mengde studier viser at tung bruk av sosiale medier gjør mange barn og unge syke, bør vi lære av historien og handle med forsiktighet.

Vi bør lovfeste krav om at sosiale medieplattformer håndhever sine egne aldersbegrensninger og beskytter barn og unge fra grov vold, hardcore pornografi og ekstremt innhold.

De nordiske landene bør arbeide for å etablere foreldrekontroll som standardinnstilling hos plattformselskapene, der barns kontoer begrenses til én time om dagen og foreldre aktivt må godkjenne mer tid.

Akkurat som med aldersbegrensninger på alkohol og sigaretter, vil barn utvilsomt prøve å unngå slike restriksjoner (slik barn alltid har gjort), men flertallet vil mislykkes, og alle vil bli minnet om at de har tilgang til et tids- og aldersbegrenset område, som forventes å føre til større forsiktighet. 

Den demokratiske infrastrukturen må styrkes 

Vi anbefaler også å styrke den digitale demokratiinfrastrukturen i de nordiske landene. Undervisningsmateriell om digital medie- og informasjonskunnskap bør organiseres, oversettes og gjøres tilgjengelig i en nordisk nettressurs.

Vi foreslår også en strategi for å støtte tusenvis av digitale frivillige som bruker sin fritid på å organisere, tilrettelegge og moderere samtalene til de offentlige nettgruppene, som i dag utgjør sentrale plattformer for millioner av nordiske borgeres deltakelse i den offentlige debatten.

På samme måte som stiftelser og statlige institusjoner i dag fostrer vår analoge offentlige debatt ved å støtte kulturinstitusjoner og arrangementer, må det utvikles lignende ordninger for det like viktige digitale offentlige rommet. 

AI-verktøyene markerer begynnelsen på en æra der kunstig intelligens ikke bare vil moderere vår demokratiske samtale på plattformene, men også produsere mye av innholdet.  

AIs rolle i nordiske demokratier 

De siste anbefalingene vi tar opp handler om å etablere en nordisk arbeidsgruppe for å utforske hvordan desinformasjon generert av kunstig intelligens kan utfordre demokratiet.

Det siste året har vi vært vitne til flere gjennombrudd innen kunstig intelligens (AI), og mest kjent er lanseringen av ChatGPT med AI-dreven tekstgenerering.

Men 2022 ga oss også store gjennombrudd innen AI-verktøy for å generere bilde, stemme og video (såkalte deep fakes).

Disse verktøyene markerer begynnelsen på en æra der kunstig intelligens ikke bare vil moderere vår demokratiske samtale på plattformene, men også produsere mye av innholdet.  

Norden må satse på langvarig samarbeid for å forsvare demokratiet  

Vi vet at våre anbefalinger er ambisiøse på vegne av Norden. Noen av dem tror vi får raskt gjennomslag på tvers av mange land, andre vil kanskje bare implementeres i utvalgte land.

Vår visjon for å forene Norden i et forsvar for våre demokratier og offentlige debatter er en maraton, ikke en kortvarig spurt. Våre idéer om hvordan samfunnet tar ansvar for den digitale offentlige samtalen er forhåpentligvis bare begynnelsen på arbeidet med å bygget sterke, digitale demokratier i Norden.  

Kronikken ble først publisert i VG 24. april 2023 under tittelen "Den demokratiske samtalen i Norden må styrkes."

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing
    Kunnskap Kristiania

    Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing

    Å forstå hvordan forskere “designer” forskningsprosjektet sitt, er nøkkelen til både å vurdere og å utforme forskning vi kan stole på.
    Les mer
  • Er manifestering en formel for suksess eller rent kvakksalveri?
    Kunnskap Kristiania

    Er manifestering en formel for suksess eller rent kvakksalveri?

    Manifestering handler om psykologiske mekanismer, ikke om semi-religiøs kvantefysikk.
    Les mer
  • Retorikk: Fra "barskyting" til "terrorangrep"
    Kunnskap Kristiania

    Retorikk: Fra "barskyting" til "terrorangrep"

    Journalister må være bevisste på at begrepene de bruker kan bidra til å plassere ansvar og avkreve svar og løsninger.
    Les mer
  • Derfor blir det kaos i norsk idrett
    Kunnskap Kristiania

    Derfor blir det kaos i norsk idrett

    «Alle» har et eierskap til idretten, og for mange hensyn balanseres på feil måte. Da går det ofte galt, sier professor Hans Erik Næss.
    Les mer
  • Foto av kvinne
    • Professor

    Institutt for kommunikasjon