Toppidrettsutøvere «perser» veldig sjelden

Karsten Warholm
Regjerende verdensmester Karsten Warholm slår sine egene rekorder hver eneste år. Men slik fremgang er heller unntaket i toppidretten, enn regelen.Foto: Yann Caradec from Paris, France, CC BY-SA 2.0 , via Wikimedia Commons
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    7. desember 2021

  • Kategori

  • Tema

    • Trening
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    7. desember 2021

  • Kategori

  • Tema

    • Trening

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap

Vi blir fortalt til det kjedsommelige at trening av toppidrettsutøvere handler om å ta ut ørsmå marginer. Men hvor store marginer snakker vi om? Hvor mye forbedrer en toppidrettsutøver seg egentlig fra år til år?

I hvilken alder presterer de best?

Resultatene i våre studier bekrefter at toppidrett handler om ørsmå marginer.

Studerte verdenseliten

Vi har studert resultatfremgangen til verdenseliten i friidrett, styrkeløft og vektløfting, i samarbeid med andre forskere fra inn- og utland. Dette er målbare idretter som omfatter grunnleggende fysiske egenskaper som styrke, spenst, hurtighet og utholdenhet.

Mer enn 70.000 enkeltresultater dannet grunnlag for undersøkelsen. Disse var fordelt på omtrent 20.000 kvinner og menn som deltok i internasjonale konkurranser, som VM og OL, i løpet av de siste to tiårene.

I sin beste alder

Hvilken alder en topputøver oppnår sitt aller beste resultat, såkalt «peak age», varierer litt avhengig av idrett.

Innenfor vektløfting og de fleste friidrettsøvelser, er utøverne oftest på sitt beste mellom 25 og 27 år. Blant maratonløpere og kastere er de noe eldre, altså rundt 28 til 29 år.

I styrkeløft, hvor de konkurrerer i benkpress, knebøy og markløft, er «peak age» betydelig høyere, nærmere bestemt rundt 35 år.

Noe av forklaringen er at styrkeløftere starter sin aktive karriere i noe høyere alder enn utøvere i andre idretter. Samtidig er maksimal styrke en kvalitet som tar lengre tid å utvikle.

Antall år med treningserfaring har mye å si for når idrettsutøvere presterer best. De fleste afrikanske mellom- og langdistanseløpere i verdenstoppen har gjerne løpt fem til ti kilometer hver vei for å komme seg til og fra skolen i hele barndommen. Disse utøverne oppnår «peak age» på et tidligere stadium enn tilsvarende utøvere fra andre verdensdeler.

«Perser» sjeldent

I de fleste friidrettsøvelser er gjennomsnittlig årlig fremgang på kun 0,3 til 0,4 prosent i begynnelsen av 20-årene. Men fremgangen avtar ytterligere etter hvert som de nærmer seg «peak age».

De fleste forbedrer seg totalt to til tre prosent fra de er 20 til 25 år.

Blant stavhoppere og kastere er imidlertid fremgangen to til tre ganger så stor. De forbedrer seg i snitt rundt én prosent årlig i begynnelsen av tyveårene.

Fremgangen blant styrkeløftere og vektløftere er enda større. De forbedrer seg i snitt åtte til tolv prosent de siste fem årene før de når «peak age».

Men uansett hvilken idrettsgren vi snakker om, så er det ikke mange ganger en toppidrettsutøver slår sin egen personlige rekord som seniorutøver.

Styrke mest trenbart

Styrke er en mer trenbar egenskap enn utholdenhet, hurtighet og spenst, viser våre undersøkelser. Det finnes mange eksempler på at utrente mosjonister kan doble eller tredoble sin styrke, for eksempel i benkpress, når de først setter i gang med et fornuftig langsiktig treningsopplegg.

Hurtighet er den egenskapen som relativt sett er minst trenbar. En mosjonist i tyveårene har nedlagt et bra treningsarbeid dersom vedkommende har forbedret sin 60-meter-pers med mer enn fem til seks prosent i løpet av en femårs periode. Jo mer man forbedrer seg, jo vanskeligere blir det å slå sin egen rekord neste gang.

Vanvittig forbedring

Vi understreker at store individuelle forskjeller skjuler seg bak gjennomsnittstallene. I Norge er vi bortskjemt med Karsten Warholm, som har slått sin egen rekord hvert eneste år. Han har forbedret seg med vanvittige ti prosent på 400-meter hekk de siste seks årene.

Til sammenligning kan vi eksempelvis nevne Mark Lewis Francis, en britisk sprinter som for et par tiår siden var i en rekke internasjonale finaler. Da han la opp som utøver i en alder av 32–33 år, hadde han ikke satt «pers» på 100 m siden han var 20 år.

Hardt arbeid

Toppidrett består av hardt arbeid over lang tid. For at trenere og utøvere skal overleve i denne bransjen, er det derfor viktig å verdsette den daglige treningsprosessen. De kan ikke forvente personlige rekorder i hver eneste konkurranse de stiller opp i.

Referanser:

Haugen T, Solberg PA, Morán-Navarro R, Breitschädel F, Hopkins W, Foster C. Peak age and performance progression in world-class track-and-field athletes. Int J Sports Physiol Perform. 2018; 13(9):1122-1129.

Solberg PA, Hopkins WG, Paulsen G, Haugen TA. Peak age and performance progression in world-class weightlifting and powerlifting athletes. Int J Sports Physiol Perf. 2019;14:1357-63.

Tekst : Førsteamanuensis Thomas Haugen, Avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania, og fagsjef prestasjon i Olympiatoppen og førsteamanuensis Paul Solberg, Avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania.

Les også nederst

Les også nederst 2

    • Professor

    Institutt for helse og trening

    • Førsteamanuensis

    Institutt for helse og trening