– Innovasjon er balansekunst

Mutonyi ble ansatt ved Høyskolen Kristiania i februar i fjor og har allerede fått opprykk til førsteamanuensis. Hun er ekspert på entreprenørskap og innovasjon og disputerte med sin phd-oppgave ved Høyskolen Innlandet (Lillehammer) i juni 2022.  Avhandlingen har tittelen «Employee innovative behavior in public sector services» og handler om hvordan offentlig tjenesteyting kan fremme innovativ atferd hos sine ansatte.

 – En viktig grunn til at jeg søkte meg til Kristiania var at organisasjonen er kjent for å nettopp være en innovativ aktør i UH-sektoren. Det tiltrakk meg, sier hun. 

Teori og praksis

Mutonyi har ikke ligget på latsiden etter at hun begynte ved Kristiania. Når dette intervjuet gjøres, pågår entreprenørkonferansen International Entrepreneurship Lab (IEL) her på campus. Arrangementet er et samarbeid mellom Kristiania og Universitetet i Potsdam (Tyskland), og Barbara Mutonyi er prosjektleder for begivenheten.

 – Målet har vært å koble sammen folk fra akademia og næringslivet for å fokusere på innovasjon og entreprenørskap. Vi tilbyr en plattform for å utveksle ideer og utvikle nye produkter/tjenester ved å bruke “design thinking” som metode, forklarer hun.

“Design thinking” er en tilnærming til innovasjon som handler om å forstå brukernes behov og skape løsninger som er brukervennlige, relevante, og effektive.

 – Vi ønsket å skape en nettverksarena der studenter og forskere kan dele ideer og få tilbakemelding fra andre forskere og næringslivet. Dette kan hjelpe dem til å videreutvikle ideene sine. Målet er ikke nødvendigvis å starte en bedrift, men å “kickstarte” ideene og skape en dialog mellom ulike institusjoner, skoler og næringslivet, forteller hun.

I tillegg til å være “host” for IEL, har Mutonyi også engasjert seg i det som på Kristiania omtales som Loftet, et møtested for studenter som sitter på gode ideer og som ønsker å starte opp virksomhet. Loftet er studentdrevet, og Mutonyi sitter i styret som ansvarlig fagperson fra Kristiania.

 – Vi har 13 studentbedrifter som er på ulike stadier i prosessen, og flere av dem er allerede over etableringsfasen og tjener penger, sier hun. Loftet har også sin make ved Kristiania i Bergen, det såkalte Bryggeriet som åpnet i 2022.

En lang reise

Mutonyi er født i Uganda og vokste opp i Kenya. Da hun var åtte år flyttet hun og familien til Norge og Tromsø. Etter ungdomsskolen bar det til Oslo og videregående skole på Nordstrand. Den akademiske løpebanen startet på BI med studier i markedsføringsledelse, før hun flyttet til Oxford og begynte på studier i internasjonal økonomi og markedsføring. Men det var først da Mutonyi flyttet til Lillehammer (Høyskolen Innlandet) at hun virkelig fant seg til rette i akademia.

 – Der trivdes jeg svært godt. Hit kom studenter fra hele landet og alle ønsket å bli kjent med hverandre, uavhengig av kulturell bakgrunn. Det var lett å finne sitt miljø, sier hun.

Det som skulle bli ett studieår, endte opp med bachelor-, master-, og etter hvert doktorgrad. I doktorgradsarbeidet forsket hun på hvordan og hvorvidt ansatte i offentlig sektor – både innen helse, transport og høyere utdanning – kan implementere kreative ideer i jobben, og hvilke faktorer som påvirker denne prosessen.

Innovasjonsgraden ved Kristiania er høy, og det er i seg selv tiltrekkende og positivt.

 – Jeg så på hvordan ledelsen, organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet påvirket innovativ atferd hos ansatte og hvordan dette varierte mellom de ulike sektorene jeg forsket på.

 – Fant du forskjellig ledelseskultur i de ulike sektorene?

 – Absolutt. Helsesektoren er temmelig hierarkisk. En sykepleier kan som regel ikke komme med ideer eller synspunkter til legen om hvordan man skal snakke med en pasient; det blir sjelden tatt på alvor. Dette til forskjell fra høyere utdanning som har en flatere struktur. Her tas gode ideer bedre imot, uavhengig av hvem som kommer med dem, sier hun.

Organisasjoner kan bli for innovative

I og med at Mutonyi forsker på innovasjon, er det interessant å snakke med henne om hvordan hun opplever innovasjonsgraden ved Kristiania. Hvordan sammenligner hun Kristiania med andre virksomheter hun har jobbet ved og forsket på?

 – Innovasjonsgraden ved Kristiania er høy, og det er i seg selv tiltrekkende og positivt. Samtidig er det en grense for hvor raskt endringer bør skje ved en stor og kompleks arbeidsplass, sier hun.

Teori som omhandler hvordan ansatte forholder seg til og tilpasser seg større innovasjoner og endringer, følger kurven for normalfordeling, ifølge Mutonyi: En liten andel av en stor organisasjon er alltid endringsvillig og syns det er spennende med mange endringer og rask innovasjonstakt. Flertallet trenger imidlertid mer tid på seg for å tilpasse seg og akseptere nye endringer og innovasjoner. Atter andre ønsker ikke endringer og må bruke ekstra lang tid på å forandre atferd.

 – Det er svært viktig å få hele organisasjonen med seg når man skal gjennomføre endringer slik at man unngår at det blir for mye strekk i laget. Derfor bør man ikke gjennomføre for mange endringer i løpet av for kort tid, mener forskeren.

Å blomstre på jobb

Kristiania har et eget forskningsmiljø som er opptatt av arbeidsglede og hva som gjør at folk trives på jobben. Rune Bjerke er en sentral forsker her. Men også Barbara Mutonyi har startet på et forskningsprosjekt om trivsel på jobben, der det engelske begrepet “thriving” står helt sentralt.

 – “To thrive” betyr å blomstre, og det handler om å komme et nivå over det å trives på jobben. Når man blomstrer er man virkelig i flytsonen, man blir mer kreativ og endringsvillig og presterer på et svært høyt nivå over tid.  Én ting er å få dette til på individnivå, men når et helt team, en hel gruppe eller en hel organisasjon blomstrer på denne måten, vil det påvirke hvordan hele virksomheten beveger seg framover på og utvikler seg, forklarer Mutonyi.

Forskningsprosjektet er fortsatt i startfasen og tar foreløpig for seg virksomheter i turistnæringen.

– Prosjektet vil kunne ha praktiske implikasjoner for hvordan organisasjoner og ledere tenker om hva som er viktigst for å lykkes. Å få ansatte til å blomstre på jobb kan være et mye bedre mål enn å ha fokus på produktivitet og effektivitet. Ansatte har i årevis fått høre at de må bli mer effektive. Her er det ikke mye mer å gå på. Når ansatte blomstrer på jobb, derimot, fører det nettopp til at man jobber mer effektivt, produktivt, og kreativt, sier Mutonyi.

Tvehendig lederskap

Et annet begrep og forskningsområde som opptar Mutonyi er det som på engelsk kalles “ambidextrous leadership”, eller tvehendig lederskap. Dette er et relativt nytt forskningsbegrep innen ledelsesforskning. Metaforen om tvehendighet handler om at ledere må bruke venstre- og høyrehånden på lik linje, altså at lederen samtidig skal gi ansatte autonomi og utøve kontroll:

 – Autonomi og kontroll samtidig høres i utgangspunktet paradoksalt ut. Men poenget er å utøve ledelse som gjør at disse to faktorene går hånd i hånd. Som leder gir du den ansatte sterk grad av autonomi, men autonomien er innrammet av virksomhetens overordnede mål, visjon og strategi. Uten en viss kontrollfunksjon vet ikke lederen om organisasjonen beveger seg i riktig retning, og da er det heller ikke lett å justere kursen, avslutter Barbara Mutonyi.