Globetrotteren som forsker på fremtidens flyplasser

Da Nigel Halpern ble ansatt ved Institutt for markedsføring, School of Communication, Leadership, and Marketing var det få som skjønte at her hadde Kristiania gjort et kupp.

Det viste seg at Halpern er en internasjonal kapasitet med store forskningsprosjekter og høy forskningsproduksjon. For en stund siden holdt han sin tiltredelsesforelesning som professor. Men det begynte med sport.

På ski i Alpene 

– En venn og jeg prøvde å kjøpe en bar i Morzine, et skianlegg i Frankrike, og hadde møte med banken. Men det ble ikke noe av for vi fikk ikke lån, forteller Halpern.

Det var ikke baren i seg selv som var viktig, men landskapet den lå i.

­– Den store lidenskapen har hele tiden vært ulike typer sport. Jeg sto på ski i Alpene og ville jobbe i nærheten av det beste skiterrenget, utdyper Halpern.

Idrett, friluftsliv og reiseliv har lenge vært en økende industri som det undervises i ved flere universiteter, og Halpern tok en master i reiselivsledelse.

– Jeg har arbeidet med idrett, friluftsliv og reiseliv hele veien både før og under studiene. På vinteren var jeg «ski bum» som jobbet for å kunne stå på ski. Da var jeg barsjef om natten og sto på ski om dagen. På sommeren underviste jeg i ulike typer vannsport i Spania og Frankrike, forteller Halpern. Jeg har jobbet som treningsinstruktør og lært opp andre. Det var tilfeldig at det ble akademia.

Avbrutt av terrorangrep

Veien til akademia gikk via British Airways. Det vil si Halpern ble ansatt, men fikk aldri begynt denne høsten i 2001. Rett før han skulle starte i stillingen krasjet de to flyene inn i tvillingtårnene i New York. Terrorangrepet endret luftfarten, utviklingen stoppet opp og jobben ble kansellert.

– Da hadde jeg flyttet til London for å begynne å jobbe og satt plutselig med leilighet og økonomiske forpliktelser, men uten jobb, forteller Halpern.

En av grunnene til å flytte til Norge var å få bedre livskvalitet.

Men ansettelsen i British Airways fungerte som en døråpner. I London fikk han nye engasjementer innenfor luftfart, både hos samferdselsdepartementet og hos luftfartstilsynet, som førte videre til stilling ved London Metropolitan University.

–  De som ansatte meg tok litt av en sjanse, smiler Halpern. Vi har snakket om det flere ganger, professoren som rekrutterte meg og jeg. Jeg hadde bare noen kortere engasjementer innenfor luftfart og et kurs om det fra mastergraden. Men de så kanskje noe jeg selv ikke så?

I årene ved London Metropolitan University tok den akademiske karrieren fart. Universitetet etablerte en ny utdannelse i luftfartsledelse for piloter som dermed fikk en akademisk grad som del av pilotutdannelsen, og studiet ble veldig populært. Halpern underviste, tok PhD, pedagogisk etterutdannelse og ledet etter hvert hele fagområdet i luftfart.

– Det var en utrolig spennende periode, men det var også ganske hardt, innrømmer Halpern. Jeg var nesten utbrent mot slutten. Jeg la ned mange og lange timer på jobb, men likte også nattelivet i London, smiler Halpern. 

I Norge er de fleste flyplassene etablert av forsvaret.

Flybrakt til Molde 

Da han fikk tilbud fra Høyskolen i Molde flyttet han dit med sin norske kone.

– En av grunnene til å flytte var å få bedre livskvalitet. London er et flott sted å starte karrieren. Men vil man ha barn, et familieliv og mer balanse i livet så er det ikke så lett, utdyper Halpern. 

Han forsker blant annet på flytrafikk til utkantstrøk, og luftfart er tett knyttet til distriktsutvikling.

– God infrastruktur gjør det lettere å etablere næringsliv og det kan bringe mer turisme til området. Og når sentrale strøk eller utlandet bare er en flytur unna bidrar det til at folk blir boende i distriktene, sier professoren. 

Taxfree som inntektskilde

Luftfart er komplekst og flyplassene får en stadig større rolle i å utvikle flyruter, tjenester og regioner. I Norge er de fleste flyplassene etablert av forsvaret, noen er etablert av kommunene selv. Nå drives de fleste flyplassene av Avinor, som er et statseid selskap.

Flyplassene en viktig del av satsingen på distriktene og vi vil gjerne beholde de små flyplassene selv om de ikke er lønnsomme.

– I Norge er det mange små flyplasser, og de aller fleste drives med tap. Det er overskuddet til de største flyplassene som finansierer de mindre, opplyser Halpern, som har Oslo Gardermoen som en av sine favorittflypasser. 

Diskusjonen om man skal ha taxfree på flyplassene handler også om hvordan vi skal finansiere de små flyplassene som ikke er lønnsomme.

– Jeg vil ikke ha en bestemt oppfatning om dette, men nesten halvparten av inntektene til Avinor kommer fra kommersielle tjenester, som taxfree, parkering og annen kommersiell virksomhet. Dette er en stor inntektskilde for Avinor. I tillegg er flyplassene en viktig del av satsingen på distriktene og vi vil gjerne beholde de små flyplassene selv om de ikke er lønnsomme, nyanserer Halpern.

Luftfart blir stadig mer deregulert. I slike markeder er det er ikke lengre myndighetene, men lønnsomheten som styrer flyrutene. Men selv før koronapandemien hadde de fleste flyselskaper svært stramme marginer.

Flyplassene ligger langt fremme når det gjelder digitalisering. Et stort antall passasjerer skal effektivt gjennom flyplassen.

– Flere passasjerer gir flyplassene større inntekter fra kommersielle tjenester. Det er lønnsomt å få økt trafikk, og derfor støtter flyplassene ofte flyselskap som vil etablere nye ruter eller utvide antall ruter de flyr, utdyper Halpern. Destinasjoner og industri er ofte interessert i flere tilreisende og kan også gi støtte til flyselskapene for å få økt trafikk.

Forskningen Halpern gjør er direkte nyttig. Han har sett på når det lønner seg å etablere nye flyruter, og hvordan samarbeidet mellom flyselskaper og turistnæringen bør være. Hvordan flyplasser og lufttransport kan bli mer bærekraftig, særlig i forhold til klimapåvirkning, blir stadig viktigere. Halpern forsker også på hvordan flyturen skal bli en bedre opplevelse for passasjerer.

Digitalisering

– Flyplassene ligger langt fremme når det gjelder digitalisering. De jobber hele tiden for å få et stort antall passasjerer mer effektivt gjennom flyplassen. På få år har vi gått fra manuelle tjenester til å gjøre mye mer digitalt. Vi sjekker inn digitalt og leverer inn bagasje ved hjelp av selvbetjeningsteknologier, sier professoren. 

Halpern er akkurat ferdig med å lede et større forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd om digitalisering av flyplasser i Norge. Prosjektet var et samarbeid mellom Kristiania, Høgskolen i Molde, Cranfield University i England og Avinor. 

Man ville undersøke hvilken betydning digitaliseringen kan få for passasjerer, og hvordan det kan bedre passasjeropplevelsen og effektiviteten ved flyplassene. Den raske utviklingen av digital teknologi reiser flere nye spørsmål om hvordan teknologien best kan integreres med infrastrukturen flyplassene allerede har.

– I dag kan vi i prinsippet gjøre alt hjemme og bare gå rett gjennom flyplassen og inn i flyet. Da må man bruke biometri, som ansiktsgjenkjenning. Det er på vei inn, men det er flere vurderinger om bl.a. personvern som må gjøres før dette kan tas i bruk, forteller Halpern.

Professoren tror vi fortsatt kommer til å fly, for mange opplever det å reise som et fundamentalt behov.

Men ikke alle ønsker den digitale utviklingen velkommen.

– Faktisk er det nesten 1/3-del av passasjerene som helst vil møte en ansatt når de sjekker inn. Problemet er at dette ofte gir kø og det er det jo få som liker, smiler Halpern. 

Luftfart under pandemien

Koronapandemien har gitt nye utfordringer for luftfarten og spørsmålet er hvem som overlever nedgangstidene.

– Kø og tett kontakt med andre passasjerer gjør oss sårbare for sykdom, og behovet for kontaktløse tjenester øker. Det kan sette fart i mer digitalisering, mener Halpern.

Professoren tror vi fortsatt kommer til å fly, for mange opplever det å reise som et fundamentalt behov.

– Fritidsreiser tar seg nok fort opp igjen etter pandemien. Mange venter på mulighet til å reise igjen, men ønsker ofte mer sikkerhet om reisen før man bestiller. For forretningsreiser kan det nok ta lengre tid før man er tilbake på det nivået man hadde. Mange møter kan jo gjennomføres digitalt, sier Halpern. 

– Men allerede før koronapandemien hadde bekymring for klimaet begynte å påvirke etterspørselen. Det kan nok også få betydning for hvordan flytrafikken øker etter pandemien, presiserer han. 

Et lykkelig valg

Siden 2015 har Halpern vært en del av Kristiania. 

– Vi skulle egentlig ansette noen innenfor hotelledelse, forteller dekan Helene Ingeborg Sætersdal. Men vi så heldigvis at her var det en forsker vi burde vurdere nærmere.

Og det har vist seg å være et lykkelig valg. 

Vi har en global verden og behov for å kunne fly, men vi må samtidig bli mer bærekraftige.

– Nigel Halpern er en perle av en medarbeider, som er hardt arbeidende med resultater på alle områder; innen undervisning, forskning, og som kollega og medarbeider, fortsetter Sætersdal begeistret.

Hun fremhever at Halpern er en internasjonal forsker. Han har undervist og presentert på konferanser i mer enn 30 land, og er tilknyttet flere universiteter verden rundt. I tillegg til å ha en stor produksjon av vitenskapelige artikler har han vært redaktør i ulike internasjonale tidsskrift og bøker.

Fremtid med grønn digitalisering 

Verden trenger et grønt skifte og digitaliseringen kommer til å øke.

– Vi har en global verden og behov for å kunne fly, men vi må samtidig bli mer bærekraftige, sier Halpern. Jeg mener at to trender; bærekraft og digitalisering kan forenes, slik at vi kan utvikle en grønnere luftfart.

Målet er at vi kan fortsette å fly med mindre belastning på miljøet. 

Den store lidenskapen har hele tiden vært ulike typer sport.

– Jeg har jo familien min i England og jeg har ikke sett dem så mye på grunn av koronapandemien. Jeg håper vi kan unngå det fremover, sier Halpern, som gjerne ville flydd mer miljøvennlig for å besøke familien.

Med sykkelen på førsteplass

Halpern har vært en aktiv sportsutøver i alle år. 

– På vinteren står jeg en del på ski. Men ellers i året sykler jeg mye, forteller han.

Og det viser seg at det ikke bare er små lokale dyster han holder på med. Han har deltatt i både Birkebeinerrittet og andre større konkurranser som Norges Cup og masters NM.

Som den beskjedne og sympatiske briten han er, vil Halpern helst ikke fremheve at han er veldig god på sykkelen. Den beskrivelsen han selv foretrekker er «en overentusiastisk hobbysyklist».

Men entusiasmen har han i behold!