Dosent i jus – mot 1000 studiepoeng

Dosent Ernes nærmest småtripper rundt mens han snakker. Munter og begeistret forteller han om «reelle hensyn» i jussen. Disse vurderingene handler om hva som blir rimelige eller urimelige resultater, men når Ernes beskriver det males det frem spennende og fargerike dramaer. 

– Juridiske avklaringer har direkte konsekvenser for enkeltpersoner. Dette er ikke tørre teorier som er virkelighetsfjerne og abstrakte, sier Ernes.

I norske rettssaler løses saker ut fra rettskildene. Lover og forskrifter, rettspraksis og forarbeider gir føringer som bestemmer hva utfallet skal bli. Men av og til strekker de ikke til, og det er da reelle hensyn brukes.

– Reelle hensyn blir av og til omtalt som alle rettskilders mor. Utgangspunktet for juss er jo å løse konflikter på en god og upartisk måte. Hvis lover og andre rettskilder gir resultater som åpenbart blir urimelige, kan man bruke reelle hensyn som rettskilde. Man kan avsi dommer som er på tvers av loven, utdyper Ernes.

Han forteller om arbeidstakeren som heldigvis ikke fikk medhold da han saksøkte sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgiveren hadde brutt reglene for hvordan arbeidstid skal avtales, men det var arbeidstaker som ba om å få endret arbeidstiden for lettere å kombinere jobb og små barn. Når arbeidstaker senere gikk til sak mot arbeidsgiver fordi arbeidstiden var avtalt på feil måte, ble dette vurdert som så urimelig at saksøker ikke vant frem. 

– «Reelle hensyn» sikrer oss mot at avgjørelser blir urimelige. Det er en slags bakdør, en siste utvei, som kan brukes hvis jussen kommer til kort, sier Ernes.

Hvilke rimelighetsvurderinger som gjøres kan endre seg over tid. 

– Det er få som har skrevet om reelle hensyn i arbeidsrett, så det er lite forskning på området. Men det virker som hensynet til hva som er rimelig oftere trekkes frem og får betydning for utfallet, utdyper Ernes.

Årets foreleser 

Evnen til å gjøre juss levende setter studentene pris på. I 2015 utnevnte de ham til årets foreleser ved Kristiania. 

Studentene oppdager at de kan løse de fleste saker når de bruker rettskildene riktig. Da leser de teori på en helt annen måte.

– Det ser ut til at studentene er fornøyde. Vi har det i alle fall morsomt i timene og ler mye. Men kanskje ler de av meg og ikke med meg, humrer Ernes. 

Som jurister flest understreker han at juss er et praktisk fag. 

– Jeg har vært opptatt av studieteknikk. Av hvordan man lærer. Før studentene har åpnet en eneste bok eller lest noe teori begynner vi undervisningen med at de skal løse virkelige saker, forteller Ernes. 

Det gir et praktisk møte med jussen, og de lærer å stole mer på metoden enn på teorien. 

– De oppdager at de kan løse de fleste saker når de bruker rettskildene riktig. Når de først har oppdaget dette så leser de teori på en helt annen måte, forteller Ernes. 

Etter hvert som han har trengt lovsamlinger og oppgaver til undervisningen, har han satt i gang og laget dem. Derfor har Fagbokforlaget nå lovsamlinger og oppgavesamling i markedsrett, arbeidsrett og forretningsjus. 

– Vi har laget det vi trengte til våre studenter og det viste seg at det var et behov for dette, sier Ernes. 

Det hender innimellom at studenter spør om råd for å få hjelp til å løse problemer i eget liv.

Jeg blir en bedre teoretiker av å jobbe praktisk, og en bedre advokat av å jobbe så mye med juridisk teori.

– Jeg kan ikke gå inn i konkrete saker, men jeg kan gi generelle råd. Det er ikke få arbeidskontrakter jeg har sett på som har vært helt horrible så det er viktig å få hjelp, understreker han.    

Allsidig advokat

Ernes synes det er morsomt å undervise og mener han er blitt en bedre jurist etter at han begynte å praktisere som advokat. 

– At jeg både er akademiker og advokat er heldig begge veier. Jeg blir en bedre teoretiker av å jobbe praktisk, og en bedre advokat av å jobbe så mye med juridisk teori, sier dosenten.

Som teoretiker spesialiserer han seg på arbeidsrett, men som praktiker jobber han med flere rettsområder. Da han jobbet teoretisk med mange felt ble det for krevende. Da ble han overarbeidet. 

Noen sier at jeg har nesten 1000 studiepoeng. Samlet sett er det jo mange år med studier, men jeg syntes det har vært moro.

– Det er sjelden jeg står i retten med saker som handler om arbeidsrett. Som regel løses de før de kommer i retten, forteller Ernes. 

Mot 1000 studiepoeng

Det var ikke opplagt at han skulle bli dosent i jus. Det første studiet var i religionshistorie hvor han skrev hovedfagsoppgave. Og nysgjerrigheten sluttet ikke der. Noen år senere tok han nye hovedfagseksamener, denne gangen i pedagogikk. Mens han jobbet som rådgiver måtte han gjøre juridiske vurderinger og syntes han manglet den riktige kompetansen, så da tok han like gjerne hele jussen ved siden av jobb.

– Noen sier at jeg har nesten 1000 studiepoeng. Samlet sett er det jo mange år med studier, men jeg syntes det har vært moro, understreker Ernes.

Arbeidskapasiteten må være stor, men Ernes synes det er viktig å nyansere dette litt.

– Jus er et modningsfag som er lettere å ta som voksen. Som studentene mine startet jeg med å løse problemer, før jeg leste teorien. Det inspirerte og gjorde det lettere å lese, forteller han.

I 2013 begynte han som timelærer ved Kristiania, før han ble fast ansatte som høyskolelektor. Veien frem til å bli dosent har gått i raskt tempo, som alt annet Ernes har holdt på med.

– Noe av grunnen til at jeg er blitt dosent er at jeg alltid må ha noe å strekke meg mot, noe som bringer meg videre. Jeg har ikke hatt store ambisjoner på forhånd som jeg følte jeg måtte oppfylle, sier Ernes.

Undervisningsmaskin 

Mens vi snakker om vanskelige saker, om barnefordeling, dramatiske arveoppgjør eller krevende rettsforlik der begge parter ender opp ganske misfornøyde, virker Ernes overraskende munter. Han tar ikke problemene med seg hjem. 

– Underveis i en sak er det viktig å være både jurist, psykolog, rådgiver og støtteapparat. Men når saken er løst er jo jobben min over, understreker Ernes.

Det har vært et stort savn under pandemien at man ikke kan reise. Særlig å kunne reise på konferanser, knytte kontakter og oppleve ting.

På veien frem til dosent har han undervist svært mye. Undervisningstiden kan ikke komprimeres, så da gjelder det å gjøre maksimalt ut av tiden han ikke underviser. Og Ernes trives svært godt med å undervise. 

– Jeg er ikke her på kontoret til enhver tid. Jeg prøver å arbeide effektivt, smiler Ernes. 

Og hevder at når han ikke underviser, men sitter og konsentrerer seg alene, så kan han ikke jobbe effektivt mer enn 5 ½ timer om dagen. 

Han får overraskende mye ut av disse timene. 

Ferie er jobb et annet sted 

Fremover ønsker han å konsentrere seg om å skrive. Målet er å få ferdig flere artikler, men det han gleder seg mest til er å komme på konferanser igjen.

– Det har vært et stort savn under korona-pandemien at det ikke har vært mulig å reise. Særlig å kunne reise på konferanser, knytte kontakter og oppleve ting. 

Konferanser gir både nettverk, impulser og et større fagmiljø.

Mens han venter på å reise ut i verden, kan turen i stedet gå til den gamle familiegården han har overtatt. Her har slekten hans holdt til i over 400 år. Gården har mange hus, ligger idyllisk til ved fjorden og er uten veiforbindelse. De gamle byggene skal settes i stand, men det er ikke Ernes som svinger hammeren og restaurerer selv.

– Ikke det at jeg er håpløs med en hammer, men det er andre ting jeg bør gjøre først. Og så har jeg familien full av praktikere, så det er bedre å overlate restaureringen til de som er kvalifisert, sier han. 

Når gården har blitt mer beboelig ser han frem til å bruke mer tid der, men PC-en tar han med seg.

– For meg er ferie å være et annet sted. Som mange akademikere tar jeg ofte med meg jobben på ferie. Men jeg jobber gjerne i ferien så lenge jeg kan jobbe et annet sted, avslutter Kjell Ove Ernes.