Portrett av Kari Hoaas som står med et stort smil og ser på kamera. Med lyst langt hår og en lett avslappet skjorte, ser hun blid og glad ut.
Kari Hoaas deltar på den årlige internasjonale dansefestivalen CODA i Oslo.

Kari Hoaas ved Institutt for scenekunst, School of Arts, Design, and Media ble nylig professor i dans og dermed har Høyskolen Kristiania fått sin aller første professor i denne kunstarten.

Hun tar imot i det nyåpnede bygget i Urtegata hvor linjen for dansekunst sammen med hele School of Arts, Design, og Media har fått nye flotte lokaler. Utsikten fra toppetasjen hvor vi sitter, er fantastisk. Høyt og fritt ser vi ut over sjøen og store deler av Oslo. 

Jeg har ikke pensjonert meg som danser, det har jeg ingen planer om å gjøre.

– Her har vi fått flotte arbeidsforhold sier Hoaas, og viser rundt i dansesaler med avanserte gulv med riktig svikt og ny fleksibel scene i første etasje, en «black box» med svarte gulv, vegger og tak.

Hoaas er professor basert på sine kunstnerisk kvalifikasjoner. En komite har vurdert hele hennes karriere fra hun begynte som profesjonell danser i samtidsdans i New York tidlig på 90-tallet frem til i dag.

– Jeg har ikke pensjonert meg som danser, det har jeg ingen planer om å gjøre. Men akkurat nå gjør jeg mer koreografi og undervisning, enn å danse selv, forteller hun. 

Hoaas underviser i moderne samtidsdans ved Institutt for scenekunst. Der lager hun også koreografi for studentene, og sammen utforsker de bevegelser og ulike uttrykk. For tiden er de opptatte av å utforske rom.

Kari Hoaas sitter i danseklær inntil et speil, men håret satt opp i en helsehale og et stort smil.
En lang karriere som danser, koreograf og lærer ligger bak professortittelen.Foto: Mats Åke Nilsson

– Vi holder på å utforske hvordan det føles å være de stedene som bare er ment for transport. Som for eksempel under en av broene ved Akerselva. Dette er ikke rom for å oppholde seg i, men bare haste gjennom utdyper Hoaas. 

Resultatet av denne utforskingen vises på CODA dansefestival både 27. oktober og 30. oktober. Følg lenkene for å få mer informasjon om arrangementene. 

Korona-pandemien har vist at danserne er en spesielt utsatt gruppe, hvor de aller fleste har dårlige økonomiske betingelser. Dette gir både dansen og danserne dårlige vilkår. 

– De fleste dansere i Norge har en veldig usikker situasjon. Det er få faste stillinger som danser, og få undervisningsstillinger. De overlever på et lappeteppe av ulike støtteordninger og korte engasjementer, utdyper Hoaas. Det blir ekstra sårbart når samfunnet stenger ned, som under korona. 

Selv om dans er en liten kunstform i Norge, holder den et høyt internasjonalt nivå.

At dans ikke prioriteres kan ha sammenheng med at det er en ung kunstform i Norge, som er mindre utbredt enn mange andre kunstarter.

– Selv om dans er en liten kunstform i Norge, holder den et høyt internasjonalt nivå, understreker hun. Nå må man revurdere hvordan man finansierer denne kunstarten, slik at man gir danserne mer stabilitet, oppfordrer Hoaas. 

I det nye huset i Urtegata finner vi Norges største kreative og kunstfaglige miljø på universitets- og høyskolenivå samlet. Det har gitt nye muligheter for tverrfaglig samarbeid.

– Her har vi kompetanse fra ulike fagmiljøer. Det gjør det enkelt å arbeide mer på tvers og få til nye ting. Akkurat nå har vi et spennende samarbeide mellom film og dans, som er interessant både for danserne, filmfotografene og de som klipper, forteller Hoaas. 

De fleste dansere i Norge har en veldig usikker situasjon.

Erik Schøyen er instituttleder for Institutt for Scenekunst. Han synes det nye professoratet viser det gode fagmiljøet.

– Det er strålende at Institutt for scenekunst har fått sin andre professor på kort tid. Det vitner om et solid fagmiljø innenfor scenekunst. Kari vil fortsette å bidra inn i utviklingen av scenekunstfagene både gjennom undervisningen sin, men selvsagt også sine kunstneriske utviklingsprosjekter, understreker Schøyen. 

I starten av det nye året skal opprykket som professor markeres. 

 – Å få opprykk som professor er veldig gledelig. Det er en stor internasjonal anerkjennelse fra fagfeller. Det gir også høyskolen mulighet til å bygge videre på utdannelse innen dans. Men i første omgang så konsentrerer jeg meg om markeringen av opprykket som kommer 27. januar, avslutter Hoaas.

Hennes tiltredelsesforelesning den 27. januar vil også bli en danseforestilling. Den blir åpen for publikum.

Ønsker du å se en nyere produksjon av Kari Hoaas som danser selv, sjekk ut forestillingen Shadowland - the distant episodes #11

 

To menn som står og forklarer et animert bilde som vises på storskjerm.

Forskning ved Høyskolen Kristiania

Vil du vite mer om vår forskning?
Ta en titt på våre forskningssider!