Mann i oransje genser og kvinne i strikket genser står i klasserom.
Det ble en annerledes Litterær Salong for studentene i år, men Jo og Anna er likevel fornøyd med årets løsning.Foto: Haakon Dueland

– Litterær Salong er klassen sitt kollektive uttrykk. Det er vår lyd, forklarer Jo Lindbæk.

For studentene er Litterær Salong en minifestival hvor tekst, formidling, uttrykk og reaksjoner står i fokus. Verkene ble fremført for publikum, og studentene har i tillegg spilt inn en antologi som vil bli gjort tilgjengelig. Her har studentene bidratt med en tekst eller et annet bidrag hver. 

Ung mann med oransje genser spiller gitar foran en mikrofon.
Ingen fest er komplett uten gitar. Jo spilte noen strofer fra Postgirobygget for å legge til atmosfære.Foto: Haakon Dueland

– Vi spiller inn i studio og gir ut en samling av de ulike verkene. Den vil bli gjort tilgjengelig som lydbok på SoundCloud og Spotify, og så jobber vi med å få den på trykk også. Og siden man har kunnet bidra med akkurat hva man ville selv, så vil det være noe som er tekst mens andre ting bare er lyder. Temaet i år har vært fest, og her får lytteren bevege seg rundt i rommet og får ulike inntrykk, forteller medstudent Anna Sødahl.

Hensikten er å vekke reaksjoner eller formidle et budskap, og man kan velge selv om publikum skal vite at det er et stykke.

Fremførte for sauer

Studentene stod fritt til å velge både publikum og fremføringsmetode av verkene sine. Den røde tråden var at de skulle vise hva de kunne og gi folk et inntrykk av hva klassen driver med.

– Hva man skal sitte igjen med varierer litt ut ifra hva teksten eller prosjektet handler om, forteller Jo. 

– Vi skal også dokumentere alt som blir fremført, og det viktigste er å få med hvordan publikum reagerer, legger Anna til.

Og det stod ikke på kreativiteten når studentene skulle velge både publikum og fremføringsmetode. Noen valgte en rolig fremføring for venner og familie, en av studentene fremførte dukketeater hos svigers, og andre dro ut på gata i Oslo sentrum for å gi kulturelle innslag for befolkningen. 

Det var til og med noen heldige sauer i Lommedalen som fikk lest opp en tekst fra en av studentene.

En gruppe unge menn og kvinner poserer til kamera foran en murvegg.

Tidligere studenter står bak Elevrådet

Blond kvinne med blått munnbind viser peacetegn til kamera.
Anna gjør seg klar til det er sin tur i studio for å spille inn sitt bidrag.Foto: Haakon Dueland

Skjult teater på trikkestopp

Gruppen til Jo og Anna bestemte seg for skjult teater for uvitende passasjerer som ventet på buss- eller trikkestopp. Studentene var i forkant veldig spente på om de ville få noe publikum, og om de ville bli stående å se hele fremføringen.

– Stuntteater er å sette i stand en scene der publikum ikke vet at det er en scene. Hensikten er å vekke reaksjoner eller formidle et budskap, og man kan velge selv om publikum skal vite at det er et stykke. Vårt innslag handler om egosentrisme, og hvordan teknologi påvirker relasjoner mellom mennesker. Vi har tre karakterer som har hver sin ting å formidle, men ingen hører hva den andre har å si, forklarer Jo. Anna legger til: 

– Vi bruker det vi har lært på skolen. Det er skikkelig kult å kunne gi noen en opplevelse, kanskje spesielt nå som det er vanskelig å få seg noen kulturelle innslag. Vi håper noen kan kjenne seg igjen i det vi formidler, selv om det er satt litt på spissen, forteller hun. 

Samarbeid på tvers

Studentene har denne perioden blitt delt inn i grupper, hvor noen har fått forskjellig ansvarsområder. Anna forteller at hun har jobbet mest med promotering, mens medstudentene hennes har jobbet med andre ansvarsområder som regi og antologi.

Felles for alle er at de skal delta på alt, ettersom Litterær Salong er et prosjekt som regnes som et arbeidskrav som studentene skal bestå. 

– Regi har hatt det overordnede ansvaret for alle studentene, og sørget for å holde ting på riktig kurs, forklarer Jo. 

– Man kunne melde seg opp til de forskjellige gruppene etter hvor man selv ønsket å være. Og jeg synes samarbeidet har fungert veldig bra på tvers av gruppene, avslutter Anna.