Lanserte Kunnskap Kristiania på papir

Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon, er hjernen og hjertet bak kunnskap.kristiania.no. På denne oktoberdagen i 2019 ble magasinet lansert på nett. I løpet av 365 dager er det blitt publisert rundt 300 bidrag fra husets forskere her.

– Er det lett å få kollegaer til å bidra med tekster?  

– Jeg jobber i det daglige med å utfordre og motivere våre faglige til å bidra med innhold i nettutgaven av Kunnskap Kristiania. I tillegg til tekster, er vi åpne for multimedia innhold, enten det er video eller podkast-epsisoder. Vi er åpne for mange ulike sjangere; både formidlingsartikler (av forskning og resultater av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid), verktøyartikler, forskning underveis og aktuell samfunnsdebatt. Men vi stiller et absolutt krav: Alt innhold skal lages for ledere og medarbeidere i arbeidslivet. 

Vi stiller et absolutt krav: Alt innhold skal lages for ledere og medarbeidere i arbeidslivet.

Mer enn en fjerdedel av alle faglige ansatte ved Kristiania har så langt publisert minst ett bidrag i Kunnskap Kristiania. Farbrot har en drøm om at alle faglige skal bidra med minst en artikkel, film, podkast eller annet innhold i løpet av året. 

– I 2025 har Kristiania satt som mål at minst 80 prosent av våre ansatte skal ha populærvitenskapelige formidlings- og kommunikasjonsbidrag. Jeg ser ingen grunn til at ikke dette tallet skal være 100. 

Naturlig nok har han også vært redaktør for det ferske magasinet, som er delt inn i seks seksjoner som viser fagområder Kristiania er sterke på:

• Bedre helse (helsevitenskap)
• Innovasjon og bærekraft
• Ledelse og HR
• Kommunikasjon og medier
• Kunst og kreativitet
• Teknologi i bruk

Her finnes artikler på norsk og engelsk i skjønn forening.​ Det trykte opplaget er på 2500 eksemplarer. I tillegg blir det digital publisering som E-magasin og PDF.

– Hvordan var responsen da du sa du ville lage en jubileumsutgave?

– Jeg hadde et håp om å få inn 12-15 gode artikler, som er et minimum for å lage et fysisk magasin. Responsen ble langt bedre enn forventet. Da fristen gikk ut, hadde vi fått inn 39 artikkelforslag. Selv om vi økte sidetallet til 56 sider, måtte vi likevel takke nei til mange gode artikkelforslag til denne jubileumsutgaven. Men ingen har skrevet forgjeves. Vi vil kunne bruke de aller fleste bidragene i den ordinære nettutgaven av Kunnskap Kristiania, som er vår hovedkanal.

– Hvor kom tanken om et fysisk magasin fra nå som alle er superdigitale?

– I en digital tid, vil vi skille oss ut med å kunne gi bort noe fysisk til våre samarbeidspartnere i arbeidslivet. Det fysiske produktet har også evnen til å holde bedre på lesernes oppmerksomhet enn innhold som er publisert på nett. Hvis du først har lokket leseren inn i det fysiske magasinet, og hun finner noe som interesserer henne, vil hun bruke mer tid på magasinet enn om hun skulle gått inn på en nettartikkel. Å lage et papirmagasin krever også en grundigere prosess med redigering og kvalitetssikring. Papir er ikke bare en fin opplevelse for leseren, men også for bidragsyterne. Følelsen av å holde den trykte utgaven av et magasin du har bidratt i, er ubeskrivelig og kanskje ubegripelig for den som ikke har opplevd det.

Følelsen av å holde den trykte utgaven av et magasin du har bidratt i, er ubeskrivelig.

Et luksusproblem

– Når startet arbeidet med det fysiske magasinet sånn for alvor?

– Vi lanserte vårt digitale kunnskapsmagasin i det stille. Vi ville vente med festivitas til vi hadde noe håndfast å vise til. Ideen om å markere ettårsdagen med en jubileumsutgave på papir og på nett (som E-magasin) ble unnfanget omtrent samtidig med lanseringen av Kunnskap Kristiania i fjor. Selve arbeidet med papirmagasinet startet på forsommeren med å invitere alle våre faglige ansatte til å bidra. Samtidig startet arbeidet med å utvikle design og grafisk uttrykk sammen med Svein Meek og tredjeårsstudent Tim Allum Nielsen. Etter at fristen for å sende inn bidrag gikk ut, har det handlet om å vurdere og redigere bidrag, og det konkrete arbeidet med sideutforming og design i godt samspill med markeds- og kommunikasjonsavdelingen. 

– Var det krevende å stable stoffmiksen?

– Det er et luksusproblem å få inn langt flere bidra enn det er plass til. Og det er ikke noe moro å si nei til mange gode artikler. Men, som nevnt, de vil vi kunne bruke i den ordinære nettutgaven av Kunnskap Kristiania. Vi har vært opptatt av at magasinet skal ha bidrag fra alle våre fire avdelinger. Vi har stilt fire grunnleggende krav til tekstene: De må være forståelige, relevante og interessante for lesere i arbeidsliv og samfunn. For det fjerde må de være faglig baserte. Så handler det også om å vise frem mye av mangfoldet Kristiania representerer.

– Hva tenker du om designet, hvor delaktig var du der?

– Jeg synes magasinet har fått et tøft og moderne uttrykk som også viser Kristianias utfordrerrolle i arbeidet med å skape arbeidslivsuniversitetet. Magasindesignet bygger på Kristianias nye merkevareplattform. Det har vært morsomt og lærerikt å samarbeid med grafikerne som har gjort det praktiske designarbeidet. Som oppdragsgiver har jeg vært opptatt av å være med på leken, og gi rom for å eksperimentere og utvikle et særpreget design.

Jeg synes magasinet har fått et tøft og moderne uttrykk som også viser Kristianias utfordrerrolle.

– Blir det fast tradisjon med papirutgave på bursdagen? 

– Det synes jeg kan være en god idé. 

– Har du flere innovasjoner på gang?

– Absolutt. Vi må jobbe hardt for å vise og bevise hvilken kompetanse vi har, og hvilken kunnskap vi utvikler. Og da må vi stadig finne frem til nye måter å samarbeide med de som kan ta kunnskapen i bruk. Målet med forskningskommunikasjon handler om å omsette vår kunnskap i en bedre praksis i form av bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter og tjenester. Og er det noen som har ideer til hvordan vi kan gjøre det, er det bare å ta kontakt.

– Skal du ta deg fri på mandag?

– Nei, også mandag er en fin dag for å bidra til at verden blir (litt) bedre. Den 26. oktober skal Kristiania være vertskap for et seminar der vi setter universiteters og høyskolers rolle som samfunnsutviklere, verdiskaper og innovatører. Sammen med universitetene i Agder, Stavanger og Sørøst-Norge har vi tatt initiativ til å etablere et nasjonalt nettverk for samfunnsdialog og innovasjon. Her samler vi rektorer og vise/prorektorer fra universiteter og høyskoler fra hele Norge. En fin anledning også til å dele ut jubileumsutgaven av Kunnskap Kristiania.

Stolt sjef

Christen Krogh, prorektor arbeidsliv og innovasjon, har vært sjefen til Audun siden han begynte ved Høyskolen Kristiania 1. august 2019. 

Audun Farbrot er den beste vi har på forskningskommunikasjon i Norge. 

– Audun Farbrot er den beste vi har på forskningskommunikasjon i Norge. I løpet av ett år har han satt vårt faglige arbeid solid på kartet ved etablering av Kunnskap Kristiania – først på nett, nå i papirversjon. Vårt mål er å ta eierskap til noen viktige kunnskapsområder. Dette er en god og helt nødvendig start. 

– Tror du at folk i sektoren kjenner godt til Kunnskapsmagasinet vårt?

– Kunnskap Kristiania er ikke først og fremst myntet på folk i sektoren. Det er myntet på folk i samfunnet. De som vil holde seg oppdatert. De som er interessert i kunnskapsfronten på viktige områder, men ikke jobber med forskning selv. Kunnskap Kristiania skal vise hvordan vår forskning, og den kunnskapen vi tar fram, kan komme til anvendelse. Det er derfor Kunnskap Kristiania er så leseverdig. Og nettopp av den grunn bør Kunnskap Kristiania ha enda flere lesere i vår sektor enn det foreløpig har, avslutter Krogh.

Kanskje du er en av våre nye lesere? Her finner du jubileumsutgaven både som E-magasin og i digital utgave.

Ansvarlig redaktør for Kunnskapsmagasinet Kristiania, både på nett og papir, er rektor Arne H. Krumsvik.